Preken – Søndagsbladet 190420

Kjære menighet,

er det riktig å beskrive den hl. Thomas som vantroende? Var han mindre troende enn de andre apostlene? Man har kalt ham vantroende fordi han sa: «Får jeg ikke se merkene etter naglene i hans hender og legge min finger i dem, og får jeg ikke legge hånden i hans side – da kan jeg umulig tro det.» Men var ikke også de andre apostlene med Peter vantro da kvinnene fortalte dem om den tomme graven? Hadde ikke disiplene ansett det som «løst snakk» (Luk 24,11)? Og kommenterte ikke evangelisten at «de nektet å tro det»?

Kanskje kan vi tyde Tomas mistro på en annen måte: Vi kan se i ham en skikkelse fra vår egen tid. Vil ikke vi i vår tid forstå alle mysteriene rundt mennesket, naturen og livet? Blir det ikke hele tiden forsket, søkt og eksperimentert? Hvem vet hva som skjer i alle verdens laboratorier? Og må ikke troen også stå på den vitenskapelige forskningens sikre fundament? Vi kan løpe etter enhver guru som hevder å være utvalgt av Gud og sendt til menneskene. Vi har rett til å spørre om ekthet og identitet. Det var kun det Tomas gjorde. Les mer «Preken – Søndagsbladet 190420»

Preken – Søndagsbaldet 120420

Kjære brødre og søstre,

vi møter i påskedagens evangelium to av de fremtredende disiplene i Johannesevangeliet. Det er på den ene siden Peter som representerer det kirkelige embede og på den andre siden Johannes som representerer den kirkelige kjærlighet. Peter er klippen som Kristus bygger vår kirke på, den første pave som har i oppdrag å garantere kirkens enhet og tro. Johannes er disippelen som hvilte sitt hode på Herrens bryst og lyttet til Herrens hjerte. Johannes skrev kjærlighetens evangelium.

Disse to er to søyler i Kirkens vesen, to søyler med hvert sitt helt spesielle forhold til Herren. Plutselig blir de alarmert av Maria fra Magdala, ikke hvilken som helst kvinne, men kvinnen som representerer den tilgitte synder og som litt senere fikk i oppdrag av Herren å forkynne hans oppstandelse til apostlene. Kirken har derfor gitt henne ærestittelen «Apostlenes apostel». Tre sentrale skikkelser i den unge kirken. Les mer «Preken – Søndagsbaldet 120420»

Preken – Søndagsbladet 290320

Kjære brødre og søstre,

Jesu samtale med Marta, søster til den avdøde Lasarus, er midtpunktet i dagens evangelium. Marta går Jesus i møte og hilser ham allerede utenfor landsbyen. Med en gang gir Marta til kjenne at hun tiltror Kristus makt over liv og død: «Herre, dersom du hadde vært her, da ville min bror ikke vært død! – Men fremdeles vet jeg, at alt du ber Gud om, det gir han deg …»

Kristi svar er tvetydig og vil hjelpe Marta til å forstå det nye han vil bringe: «Din bror skal oppstå.» Marta tenker som en from jøde på oppstandelsen som skal bli alle til del i en fjern fremtid; hun uttrykker det med ordene: «Jeg vet at han skal oppstå: Ved oppstandelsen på den ytterste dag.»

Slik hadde også de kristne svart i det første århundret. Men for evangelisten Johannes er en slik tro som bygger på noe i en fjern fremtid ikke tilstrekkelig. I sin teologi vil han hente endetidens hendelser inn i nåtiden; han vil at vi skal oppleve «dommedag» her og nå. Derfor lar han Kristus erklære at «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve, om han enn er død, Og enhver som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» Les mer «Preken – Søndagsbladet 290320»

Preken – Søndagsbladet 220320

Kjære brødre og søstre,

Den lange, dramatiske fortellingen i dagens tekst fra Johannesevangeliet om helbredelsen av den blindfødte peker mot to muligheter:

1. Den som anerkjenner at han kan takke Kristus for sitt syn, for sin tro, han kommer ved Herrens rene nåde endelig til lyset;

2. men den som mener å kunne se og kunne tro ved egen hjelp uten nådens gaver, er blind og vil forbli blind.

Det er det Jesus sier til fariseerne: «Var dere blinde, var dere også uten skyld; men nå sier dere: Vi ser. Og så lenge forblir dere skyldige.»

Den blindfødte som Kristus møter ber ikke om å bli helbredet, han blir heller ikke spurt om han vil bli det. Han er på en måte bare et demonstrasjonsobjekt som skal vise oss Guds virke. Les mer «Preken – Søndagsbladet 220320»

Preken – Søndagsbladet 150320

Kjære brødre og søstre,

i dag har vi ingen messe. Dagens tekst fra Johannesevangeliet forteller om møtet mellom Jesus og kvinnen ved Jakobs brønn. Dette er en preken jeg har holdt til denne søndagen:

Kvinnen ved Jakobs brønn kommer for å hente vann, noe helt hverdagslig den gang. Hun møter Jesus og i henne vekkes lengselen etter det livgivende vannet, etter det vannet, som ikke bare stiller hverdagens tørst, men som gir svar på hjertets spørsmål og lengsler.

Møtet med Jesus åpner for henne dybden i hennes liv. Hun oppdager at mennesket ikke kan gi seg selv frelsen, men at frelsen tilbys mennesket. Kvinnen står foran oppfyllelsen og svaret på sin lengsel. I Jesus Kristus blir hun og også vi møtt av frelsen og svaret på vår tørst etter liv. Kristus selv er Guds gave for oss. Men det er opp til enhver av oss å være mottagelig, om jeg legger merke til ham og lar min tørst og sult stilles av ham. Les mer «Preken – Søndagsbladet 150320»

Dialog – Søndagsbladet 080320

Kjære brødre og søstre,

i en artikkel på nettsiden ‘Crisismagazine’, skriver Eric Sammons en tankevekkende artikkel om begrepet «dialog» i kirkelig sammenheng. Et begrep som brukes svært ofte. Men som forfatteren korrekt bemerker er ikke dette begrepet å finne i Skriften. Utsnitt: «… Bibelen forteller historien om en verden skarpt adskilt mellom de som følger Gud og de som ikke gjør det. Frelseshistorien er historien om å skille ut en gruppe mennesker fra resten av verden, og farene som oppstår når disse adskilte menneskene blandes med andre mennesker. Dette er et tema som går hele veien fra 1. Mosebok, når Abraham og hans etterkommere er skilt ut for å være Guds folk, til Åpenbaringen, når det endelige, permanente skillet vil skje.

Det er også vår Herres budskap. Faktisk delte Jesus ofte verden i separate leirer, det være seg med bildene hveten og ugresset eller sauene og geitene. Han sa til og med: ‘Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden … Jeg er kommet for å sette skille’ (Matt 10,34-35). Les mer «Dialog – Søndagsbladet 080320»

Virus – Søndagsbladet 010320

Kjære brødre og søstre,

grunnet den aktuelle situasjonen med spredningen av Corona viruset, har bispedømmet skrevet følgende informasjon på Kirkens nettside katolsk.no:

«Tilfeller av koronaviruset oppdages i stadig flere land over hele verden. Flere er også smittet i Norge. Folkehelseinstituttet informerer fortløpende om situasjonen og Oslo katolske bispedømme følger de retningslinjene som til enhver tid gjelder.

 Inntil videre informerer myndighetene om at dersom man ikke har vært i områder med aktiv spredning eller hatt kontakt med smittede personer, så er risken for å bli smittet svært liten. Vi gjennomfører derfor foreløpig messer, møter og reiser innen Norge som planlagt. Utenlandsreiser kan fordre større aktsomhet. Les mer «Virus – Søndagsbladet 010320»

Peter – Søndagsbladet 230220

Kjære brødre og søstre,

i går feiret Kirken Peters Stol, pavesetet. For mange år siden holdt Brant Pitre et foredrag om de jødiske røttene for pavedømmet. Dette ligger ute på YouTube.

Han legger frem den jødiske tradisjonen som er bakgrunnen for at de første kristne kunne akseptere Peter som den første paven. De første kristne var jødiske kristne. Hvordan har det seg at de første kristne så tidlig aksepterte Peters autoritet? Et tidlig eksempel finner vi i Apostlenes Gjerninger 15 hvor Peter under det såkalte apostelkonsilet avgjorde at det er nåden ved Kristus som frelser og ikke omskjæringen.

Hvorfor er Peter en prestelig skikkelse? Det sies ikke, men likevel er det tradisjon fra tidlig av at han og apostlene er prestelige figurer. Peter er som en yppersteprest som leder kirken. Paven er den øverste prestelige leder av Kirken. Hvor har Den katolske Kirken det fra? Les mer «Peter – Søndagsbladet 230220»

Klima – Søndagsbladet 160220

Kjære brødre og søstre,

denne gangen ønsker jeg å oppdatere dere på klimasituasjonen. Skjønt, det er viktig å være klar over at den er bare en av en mengde nåtidsproblemer. For et knapt år siden leste jeg David Wallace-Wells bok «The Uninhabitable Planet. A Story of the Future» som i mellomtiden er blitt oversatt til norsk med tittelen «Den ubeboelige planeten. En fortelling om fremtiden på jorden». Denne boken gir et meget bredt og godt bilde av hva nåtiden kan frembringe av problemer for fremtiden dersom vi turer frem videre som nå. Den er verdt å lese.

Grunnen til at jeg nå velger atter en gang å meddele noe om klima, er nyheten som kom i uken som gikk at januar 2020 var den varmeste januar globalt sett, som er målt. Og det til tross for at vi ikke har El-Niño fenomenet i Stillehavet for tiden. 2019 ble dessuten globalt det nest varmeste året siden målingene startet. I januar ble det bare i Norge satt varmerekorder på 100 steder. Igjen en indikasjon på at klimaforandringene ikke er fremtidige, men nåværende. Les mer «Klima – Søndagsbladet 160220»

Fysikk – Søndagsbladet 090220

Kjære brødre og søstre,

i slutten av januar offentliggjorde Scientific Americans nettside et lengre intervju med fysikeren Chris Search, som er spesialist på kvanteoptikk. Tittelen er «What’s Wrong with Physics. A physicist slams hype about multiverses, string theory, and quantum computers and calls for more diversity in his field» (Hva er galt med fysikken. En fysiker slår mot hypen om multiuniverser, strengeteori og kvantecomputere og etterlyser mer mangfold i sitt felt).

Det er ikke meningen her å ta direkte stilling til hans meninger om fysikken da jeg er ingen fysiker selv. Men jeg møtte noen tanker fra ham som jeg ønsker å dele med dere. Les mer «Fysikk – Søndagsbladet 090220»