Varmerekord i Tromsø

I dagens utgave av Nordlys leser vi at gjennomsnittstemperaturen for september i Tromsø endte på 11,2 grader. Det er 0,1 grader over den gamle rekorden fra 1920. Det høres ikke meget ut sammenliknet med den gamle rekorden. Men faktisk er det 3,4 grader over normalen for september. Norge som helhet fikk 2,2 grader varmere enn normalt i september. I dag mens jeg skriver dette på morgenen er det allerede 11 grader ute. Det er spådd å skulle nå 13 i dag.

Det vi dessverre ofter glemmer, er at når vi snakker om f.eks. en global økning av gjennomsnittstemperaturen med 1,5 grader, vil den lokale økningen kunne være høyere eller lavere. I nordområdene vil økningen være sterkere enn langs ekvator. Dette er mest tydelig på Svalbard. Også Europa som helhet har allerede passert 2 grader i gjennomsnittelig økning.

I fjor ble det offentliggjort at klimaforskere i løpet av mange års arbeid har klart å rekonstruere den globale gjennomsnittstemperaturen de siste 485 millioner år:

Les mer «Varmerekord i Tromsø»

Styrtregn i Argentina

Fredag ble byen Bahia Blanca, rundt 600 km sør for Buenos Aires, rammet av mer regn på et døgn, enn det, det normalt ville falle i løpet av et år. Det har ført til store ødeleggelser i byen og jeg har nettopp lest artikler om katatrofen i de to argentinske avisene Clarin og La Nación. Til nå er det funnet 16 omkomne, men noen hundre er fortsatt savnet. Da Argentina når dette skrives ennå ikke er stått opp, er de nyeste artiklene fra i går.

Slike hendelser som dette, som kan skje på ulike steder på jorden, er ofte hendelser som aldri har skjedd før. Dette er en konsekvens av den golbale oppvarmingen, hvor det varmere havet fører til høyere vanninhold i regnskyene. Tydeligvis kan de oppføre seg som svamper med høyt vanninnhold som plutselig blir tømt over et lite område. Skyer er fortsatt en av de store forkningsområdene i klimaforskningen. Slike og andre klimakatastrofer kommer til å opptre oftere og oftere, gjerne på uventede steder.

Den 6. mars kom nyheten fra Copernicus programmet i Europa at årets februar er den tredje varmeste etter 2024 og 2016. Samtidig ble det meldt at av de siste 20 månedene har 19 hatt en global gjennomsnittstemperatur på over 1,5 grader Celsius. Februar 2025 endte på 1,59 grader. Copernicus gjør oppmerksom på at de ulike datasettene i verden, kan ha noen små forskjeller, men tendensen er den samme i alle. Det er for tidlig å mene at vi har kryssset 1,5 grader grensen for godt, men den nærmer seg raskt.

Les mer «Styrtregn i Argentina»

Isens utbredelse

Når det gjelder klima, følger jeg ikke bare luft- og havtemperaturene, men flere andre datasett. Et av dem er isens utbredelse i Arktis og Antarktis gjennom året. Kurvene jeg bruker kommer fra NSIDC (National Snow and Ice Data Center) fra universitetet i Boulder, Colorado. Dataene kommer fra NASA.

Ser vi på vårt område i nord, Arktis, ser vi at det så langt i år er mindre is enn rekord minimumet i 2012:

Året i år, er den laveste kurven i mørkere blått. Den stiplede rød, er rekord minimumet i 2012, mens den mørkegrå kurven er snittet for isutbredelsen 1981-2010. Jeg har valgt det første året som målingene tydeligvis begynte, nemlig 1979. Det er den øverste lyseblå linjen. Denne kurven viser hele årsforløpet, nå er vi på tiden med størst utbredelse. Neste kurve viser et usnitt av kurven:

Les mer «Isens utbredelse»

Oppdatering klima

Det er nok etterhvert blitt kjent at jeg følger en god del vitenskapelige forskningssteder på nettet for å følge med utviklingen på ulike områder som har med miljø og klima å gjøre. Nå har dataene for 2024 blitt offentliggjort for et par uker siden. Oversikten for fjoråret er hentet fra EUs Copernicus program: https://climate.copernicus.eu/

2024 ble det første året hvor den globale gjennomsnittstemperaturen lå høyere enn 1,5 grader over før-industriell temperatur. Den ble på 1,6 grader. 2023 var det forrige rekordåret. Men 2024 ble tydelig varmere. De ti aller varmeste årene etter at målingene i det hele tatt begynte, har vært de ti siste årene. Trenden er hele tiden tydelig på at det går mot en stadig varmere verden. Bildet under viser en årlig oversikt fra og med 1967:

Les mer «Oppdatering klima»

Oppdatering: Klima

I dag har Tromsø nådd ny varmerekord, nemlig 28 dager med temperaturer over 20 garder. Den forrige rekorden på 27 dager ble satt i fjor. Før det ble det målt 26 dager over 20 grader i 1913 og 1960. Men Yr melder at det kan bli noen dager til over 20 grader i år. Det er nok en følge av klimaendringene at værmønstrene i perioder oppfører seg nå anderledes enn det som var mer «vanlig». I skrivende stund på formiddagen er det nå 24 grader, men det skal bli opp til 27 i dag. Det er egentlig ikke så morsomt at det blir så varmt, da våre hus i nord blir meget varme. De er jo bygget mot kulden.

Turister som har søkt tilflukt fra varmen i sør, har uttrykt skuffelse i mediene, da de hadde håpet på kaldere vær. Personlig setter jeg heller ikke så stor pris på varmen nå, da kontoret er svært varmt selv med åpne vinduer. Pent vær er helt i orden, men med lavere temperaturer er det mer behagelig.

I dag ble det meldt at juli i år har vært globalt den nest varmeste juli som er målt, det etter 13 sammenhegende måneder med varmeste måneder noensinne. Men i juli ble det satt nye globale absolutte varmerekorder. Søndag den 21. juli med 17,09 grader, mandag den 22. juli med 17,16 grader. Det er minst 120.000 år siden jorden hadde en slik høy temperatur.

Les mer «Oppdatering: Klima»

Klima – oppdatering

I dag kom meldingen om at mars 2024 har vært globalt i snitt 1,68 C varmere enn snittet 1850-1900 (baselinjen) basert på Copernicus data i en Spiegel artikkel. Tidligere er det kommet ut at temperaturen i 2023 var 1,46 C over baselinjen, mens januar 2023 – januar 2024 var 1,52 C over baselinjen og februar 2023 – februar 2024 var 1,56 C over baselinjen. Dagene 8. – 11. februar 2024 var 2 C over baselinjen, de varmeste dager til nå registrert. Nå sier klimaforskerne at dette ikke betyr at 1,5 C målet er overskredet. For å kunne konstantere det, må temperaturen ligge over 1,5 C over lengre tid. Men tendensen er tydelig.

I mitt forrige innlegg viste jeg en kurve over havtemperaturen mellom 60 grader sør og 60 grader nord. Dagens kurve som er oppdatert til og med 8. april, viser at fra og med 14. mars 2023 har samtlige dager hatt høyere havtemperatur enn noensinne siden målingene begynte. Diagrammet måtte dessuten økes i høyden for å gi bedre plass til årets kurve:

Les mer «Klima – oppdatering»

Noen tanker om klima

I dag er det kommet en nyhet om at årets januar er den varmeste i globalt snitt siden målingene startet. Det samme gjelder for mer enn det andre halvåret i fjor, hver måned var en rekordmåned. Oppvarmingen førte til at 2023 var 1,46 grader Celsius varmere enn basislinjen for 1,5 garder Celsius temperaturstigningen som er det såkalte Paris målet. Men flytter vi oss med en måned, altså etter januar 2023 til etter januar 2024, er stigningen 1,52 grader Celsius, første gang over målet. Nå mener klimaforskerne helt riktig at dette ennå ikke betyr at grensen er overskredet, fordi det må i så fall være et ti år med en snittemperatur på 1,5 grader Celsius eller mer. Men samtidig er det tydelig at oppvarmingen er raskere enn forventet. Og det skyldes utelukkende våre utslipp over hele kloden som ennå ikke har sunket noe særlig.

På målestasjonen for CO2 i atmosfæren på Mauna Loa på Hawaii er verdien i dag 425,46 ppm (parts per million). Det var denne målestasjonen som Keeling åpnet i 1959. Da var det rundt 315 ppm i årssnitt. Nå vet vi at denne forskningen også ble støttet av selskapene for fossilt brennstoff allerede i 1954 og at disse kull-, olje- og gasselskapene har visst siden sent 50-tall at økning av CO2-uslipp, vil øke oppvarmingen av planeten. Dette har vært vitenskapelig kjent siden 1800-tallet og den første artikkelen som skrev om oppvarming ved økt utslipp av CO2 ble offentliggjort i USA på tidlig 1900-tall. Den nye kunnskapen fra 50-tallet førte til at den amerikanske presidenten advarte mot økte utslipp i en tale i november 1965. Altså før Norge begynte å utvinne olje og gass …

Les mer «Noen tanker om klima»

Det grønne skiftet?

Det snakkes om det grønne skiftet på ulike måter i de ulike partier. Men min tanke med disse ord, er ikke å se på de enkelte partiprogrammer, men å stille noen spørsmål hva det grønne skiftet er tenkt å skulle være. Min forståelse av dette begrepet gjennom mediene er at det først og fremst dreier seg om at energien som brukes skal i stadig større grad være produsert på grønt vis, altså være fornybar. Det skal være utslippsfri energi. Dessuten leser jeg at man forventer samtidig et stadig høyere energiforbruk fremover. Det grønne skiftet dreier seg altså ikke om en eventuell redusering av energibehovet. Videre ser det grønne skiftet ut til ikke å handle om å bevare naturen, bare om å redusere utslipp og samtidig leve som før. Når man da ser hvordan for eksempel vindmølleparker direkte raserer naturen, forstår man at det ikke er ønsket å ta med vern av naturen i det grønne skiftet. Naturen skal fortsatt ødelegges.

I dag er det en artikkel på NRKs nettside om hvordan Norge bløffer om vern av havområdene. Vi har etablert verneområder, men tillater både fiske og tråling i disse områdene. Forskere fra Havforskningsinstituttet mener at vi ikke verner havet i de områder vi har definert som verneområder. Det sier en del om naturens verdi for oss.

Les mer «Det grønne skiftet?»

Kroglund: Termostat

Under sykdomsperioden har jeg fått lest en god del flere bøker enn jeg til vanlig får lest. Men da jeg gjerne leser i 5-10 bøker samtidig, tar det av og til en god stund til jeg blir ferdig med de enkelte bøker.

I begynnelsen av denne uken ble jeg ferdig med: Kroglund, Andrew P.: Termostat. Hvordan klimaet former oss, forandrer samfunnet og forvandler fremtiden. Solum Bokvennen, 2020, 496 sider. Boken er delt opp etter temaer. De er nummerert som kapitler, og hvert tema har mange underavsnitt. Det gjør bokens innhold meget oversiktlig.

Temaene er som følger: Klima som evolusjonens motor; Klima som sivilisasjonens fødselshjelper og ødelegger; Klima som mytologisk virkelighet; Klima som sykdomsgenerator; Klima som den norske flåttens beste venn; Klima som nye landskap og endret natur; Klima som nytt kosthold; Klima som konflikt; Klima som Det Nye Nords fødselshjelper; Klima som vekker den sovende kjempen; Klima som ingeniørenes våte drøm; Klima som skaperkraft; Klima som kilde til nye fortellinger; Klima som veien til det gode liv; Etterord – Av klima er du kommet – til klima skal du bli.

Les mer «Kroglund: Termostat»

Vindkraft – miljøvennlig?

Som medlem av Den Norske Turistforeningen mottar jeg tidsskriftet «Fjell og vidde». I årets nummer 1 har det en lengre artikkel om vindkraften over 12 sider, utstyrt med fotografier, kart og faktabokser. Artikkelen peker på mange miljømessige problemer rundt byggingen av vindkraftanleggene. Det kan virke som om det er det økonomiske motivet som er viktigere enn det miljømessige motivet for å bygge disse. I hvilken grad en vindmølle blir karbonnøytral og når, er vanskelig å vite. Men da de er stort sett beregnet til å ha en levetid på bare 20-25 år, blir det ikke mange av disse årene hvor de virkelig leverer ren energi. Det drives en utstrakt rasering av naturen for å få plassert de enkelte vindmøllene som må stå med en viss avstand dem imellom i landskapet. For hver mølle må det lages en egen tilgang i form av et veisystem. Alt dette forårsaker utslipp.

Men før man i det hele tatt kommer så langt, er det allerede sluppet ut en mengde CO2 og annet i produksjonen og transporten av møllene. En god del av møllene kommer helt fra Kina. Delene til møllenes tårn men også rotorbladene er så enorme at det kreves spesialtransporter for å frakte dem til byggeplassen. Enkelte steder må de vanlige veiene utvides for at disse transportene skal komme frem. Alt dette fører med seg utslipp.

Les mer «Vindkraft – miljøvennlig?»