I dag kjøpte jeg for første gang i mitt liv avisen «Klassekampen» uten at det dermed betyr at det er første gang jeg har lest den. En venn gjorde meg nemlig oppmerksom på at Rudi Kessel har fått offentliggjort en kronikk i dagens avis om pave Johannes Paul IIs saligkåring. Den er ikke særlig god og bærer preg av manglende innsikt på en rekke punkter. Om jeg vil oppklare alt her, gjenstår å se.
Forfatter: Arne Marco
Preken: Den hellige Treenighet
Guds Sønn har åpenbart for oss at Gud er treenig. Det er bare én Gud, men Gud er i seg selv tre personer, Fader, Sønn og Hellig Ånd. Det er en ny erkjennelse av Guds virkelighet som Han har gjort mulig for oss, som Han ville vise oss.
Enheten mellom de tre personene betyr at Gud i seg selv er i en fullkommen kommunikasjon. I Gud kan det ikke være noen synd, noen mangler, noen svakhet, bare fullkommen fylde, helhet, enhet. Gud har en indre virkelighet som er ren kjærlighet og ut av denne kjærligheten er alt skapt, er skaperverket sprunget ut. Gud er altets skaper.
Andre pinsedag?
Andre pinsedag er alltid en litt underlig dag, da den egentlig ikke finnes liturgisk sett. I følge kirkekalenderen er dagen i dag, den 13. juni, den hellige Antonius av Paduas minnedag. Pinsedagen er den femtiende dag etter påske og avslutter påsketiden. Men en enogfemtiende dag, «andre pinsedag«, kjenner ikke tradisjonen. Mandag etter pinsedagen er en vanlig dag i det allminnelige kirkeåret.
Preken: Pinsedag
Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der hvor de holdt til. De har ennå ikke forstått hva som er skjedd og hva som vil komme til å skje. De hadde opplevd hvordan Jesus Kristus, deres mester som de hadde fulgt, hadde dødd på korset. De hadde begravet ham og de hadde nå angst. Budskapet om den tomme graven hadde ikke åpnet deres øyne. De sperrer seg inne. Men slik kan det ikke være, slik kan det ikke gå videre. Bak lukkede dører kan det ikke bli noe av Kirken.
Temaoppdatering
WordPress har lagt ut en oppdatering av temaet «Duster», som jeg har brukt på siden i det siste. Den kalles «Twenty Eleven» og er valgt som årets tema … det ligger ved noen foto til overskriften. Da det er enklere å bruke et ferdig foto enn å legge inn et eget, har jeg plukket ut et av fotoene som hører til temaet … om der er andre forandringer, vil jeg nok finne ut etterhvert. Fortsatt synes jeg dette designet er godt og oversiktlig.
Preken: 7. søndag i påsketiden
Flere ganger bruker Herren ordet «herlighet» i sin bønn til Faderen. Det er en herlighet, en glans som har sin kilde i Gud selv.
Herligheten strømmer ut fra Gud og blir til Guds utstråling i verden. Bibelen beskriver Gud som lys. Og hva annet kan lys gjøre enn nettopp å stråle, å lyse. Kristus sier: «Jeg er verdens lys». Gud stråler det lyseste lys i ham. Men også gjennom oss troende stråler Gud i verden; Kristus har nemlig sagt: «Dere er verdens lys». Overalt hvor dette lyset stråler blir Gud herliggjort.
Preken: Kristi himmelfart
Det finnes en legende, som forteller at da Kristus for opp til himmelen, så spurte englene ham, om hvordan det ville gå videre med Guds rike på jorden. «Jeg har jo mine disipler på jorden«, svarte Kristus. Men englene så hvor ubetydelige, hvor svake og redde disiplene var og spurte forskrekket: «Herre, har du virkelig ingen annen, ingen bedre plan?» Og Kristus svarte: «Nei, en annen plan har jeg ikke.»
Dagens evangelium beskriver denne planen. Før han går til Faderen, gir han disiplene i oppdrag å utbre Kirken over hele verden, idet de skal forkynne evangeliet og gjøre alle folkeslag til hans disipler.
Preken: 6. søndag i påsketiden
For oss mennesker kan det å ta avskjed være tungt. Særlig når vi må ta avskjed fra mennesker vi er glad i. Den som drar, drar til noe nytt; den som blir igjen opplever å bli forlatt, og opplever kanskje en følelse av tomhet.
Kristus tar avskjed med disiplene for å gå til Faderen. Han lar dem tilbake. De må nå klare seg uten ham. De frykter nok å skulle miste meningen og innholdet i livet. Kristus hadde formidlet dem noe som gav dem en indre tilfredsstillelse og lykke: den levende Guds nærvær: «Den som har sett meg, har sett Faderen» (Joh 14,9).
Preken: 5. søndag i påsketiden
Nå begynner tekstene å forberede oss til å feire Kristi himmelfart og pinsen. Hvordan skal det gå med Kirken når Kristus er gått til Faderen? Det første Kristus formaner disiplene om er å ikke bli forvirret: «Tro på meg!» Stol på at jeg gjør det beste for dere. Og så snakker han meget forsiktig om det at han skal gå bort: Jeg går for å for å gjøre i stand plass for dere og jeg kommer tilbake for å hente dere, «for at også dere skal være der hvor jeg er.» Det er hos Faderen. Disiplene er redde for den store avstanden og spør om veien dit.
Gikk jorden under?
I følge en såkalt kristen radiovert, Harold Camping, vil de troende i dag bli rykket til himmelen, mens andre må vansmekte her til den 21. oktober. En ting er at han kan mene noe slikt, noe annet er at mange tror på ham. Det finnes intet grunnlag i Skriften hverken for å finne en dato eller å mene at de troende blir rykket til himmelen.
P. Arne Marcos Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.