Preken: Pinsedag

Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der hvor de holdt til. De har ennå ikke forstått hva som er skjedd og hva som vil komme til å skje. De hadde opplevd hvordan Jesus Kristus, deres mester som de hadde fulgt, hadde dødd på korset. De hadde begravet ham og de hadde nå angst. Budskapet om den tomme graven hadde ikke åpnet deres øyne. De sperrer seg inne. Men slik kan det ikke være, slik kan det ikke gå videre. Bak lukkede dører kan det ikke bli noe av Kirken.

Plutselig kommer Jesus, den oppstandene, og trer i deres midte. Han hilser dem med en fredshilsen og han lar dem se ham. Han viser dem sine sårmerker i hendene og i siden. «Ikke vær redde. Det er meg. Jeg er med dere». Disiplene gleder seg, men sier ikke noe.

Og så gir Jesus dem forskjellige gaver, som også er gaver til den unge Kirken. Gaver som disiplene og Kirken trenger dersom den skal kunne åpne dørene og gå ut i verden.

Først gir Kristus dem sin fred, på samme måte som vi også i dag ønsker hverandre Kristi fred under messen. En fred, som ikke verden kan gi fordi den bare kan komme fra Gud. En fred som vi kan leve i dersom vi åpner oss for Ham, dersom vi lar Han komme inn i vårt liv. Det er den første gaven.

Den andre gaven er misjonsoppdraget. «Som Faderen har sendt meg, sender jeg dere». Gud tiltror de kristne å gi videre det budskapet han hadde gitt verden gjennom Kristus til alle generasjoner, alle verdens hjørner. Det er en gave fra Gud å få en oppgave, å motta Guds tillit til oss mennesker.

Men han sender oss ikke bare uten videre ut i verden, men han gir Den Hellige Ånds gave, slik at vi ikke står der alene uten hjelp og må bygge på oss selv for å gi videre budskapet, nei, Han leder oss selv ved Den Hellige Ånd.

Og så en meget viktig gave, meget verdifull gave: tilgivelsens gave. Slik Kirken tilgir syndene, er de tilgitt, og dersom Kirken holder dem fast, er de fastholdt. Derfor vil det aldri være slik at det som er synd for Kirken, ikke er det for Gud. Det betyr at Kirken ikke bare har makt, men at den har fullmakt. Fullmakt fra Gud. Og det fordi Gud ønsker å opprette sitt rike og trenger mennesket, mennesker som er villig til å slutte seg til Kirken og tilhøre den.

Og sist, men ikke minst, gir han troens gave. Han hjelper oss til å tro ved at han har visst seg for de første disiplene. Disiplenes budskap blir Kristi eget ved at han kommer til dem og stiller dem på sikker grunn. Ut fra møtene med ham vinner de mot til virkelig å gå ut og frykten er veket. De går ut, overalt i datidens kjente verden og gir livet sitt for dette budskapet: «Jesus Kristus, Herren, lever. Han er oppstanden og han vil at vi alle skal samles til et stort fellesskap, Guds fellesskap.»

De gavene som Jesus gav disiplene den gangen, finnes også i dag i Kirken. Vi ønsker oss alltid fred og skal gå inn for denne freden. Også vi sendes ut fra hver messe for å vitne om troen utenfor Kirken, i våre omgivelser, til våre medmennesker ved våre ord og vårt liv. Og også vi blir utrustet med Den Hellige Ånd i dåpen og i fermingen, så vi er ikke overlatt til oss selv å forsøke og leve vår tro, men vi er ledet av Kristus. Og vi får alltid lov til å tilgi hverandre, når vi har begått urett mot hverandre. Og slik kan Kirken gjennom oss i dag, her i vår menighet bli levelig og opplevd, slik vi er villige til å leve troen, fordi vi er utrustet med Kristi gaver og Den Hellige Ånd.