Kjære menighet,
når vi vil be vesper har vi en hymne til utvalg som begynner slik: “Så går ein dag enn frå vår tid, og aldri kjem han att”. En daglig erfaring for oss mennesker. Vi lever i tiden. Men når vi forsøker å forstå tiden, er det som om den glipper fra oss. Vi befinner oss i en strøm som ikke opphører, men som flyter og flyter. Til tider kan tidens gang føles langsommere eller hurtigere for oss. Men sikkert er det at den beveger seg hele tiden.
For å føle oss mer hjemme i tiden kan vi forsøke å leve i nuet, la det forgangne være forgangent og la det fremtidige være fremtidig. Uten tvil et fornuftig råd, men likevel ikke lett å leve. Dessuten krever livet ofte nok vidsyn og planlegging eller det kan være viktig for å kunne forandre ting ved å huske og lære av tidligere hendelser. Les mer «Nyttår – Søndagsbladet 010117»
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.