Vi er i Herrens hus, vårt kirkebygg. Med glede takker vi Gud for dette hus vi har hatt i 154 år. Den 6. august 1897 ble den vigslet og i dag feirer vi kirkevigselsfest. Bygget har en lang historie bak seg skjønt den er kort sammenlignet med vår katolske kirkes historie som nå nærmer seg 2000 år.
Forfatter: Arne Marco
Preken: 18. søndag i kirkeåret
Herren er ikke interessert i å dømme i en arvesak. Men han ser med en gang faren som ligger i bakgrunnen for mannens bønn, nemlig å være utsatt for «havesyken».
For Kristus er det viktig å skjelne mellom det å ha og det å være. Det å være er menneskets liv og væren, det å ha er å eie større og mindre eiendeler som gjør det mulig å leve. Advarselen ligger i det å unngå og gjøre det å ha til meningen og målet med tilværelsen og dermed gjøre sitt væren avhengig av å øke eiendelene. Nei, det viktige er å arbeide med sitt væren og bli stadig mer den Gud vil vi skal være, altså bli stadig mer Kristuslik.
Preken: Den hellige Olavs festdag
Når vi ferier den hellige kongen Olav, er det viktig å forstå at Olav ville være en katolsk konge. Vil vi forstå ham og hans samtid, må vi forstå katolsk tro og kirke. Uten en slik forståelse er ikke middelalderen tilgjengelig for oss nålevende mennesker. Vi ferier ikke den norske kongen Olav, men den katolske kongen Olav. Vektleggingen av det norske ved Olav er ikke viktig. Nei, det er det katolske vi må legge vekt på. Å være opptatt av det norske er en følge av den moderne nasjonalstatstanken som Olav ikke tilhørte.
Preken: 17. søndag i kirkeåret
«Herre, lær oss å be». Visste ikke disiplene hvordan man ber? Er de ikke jøder som er fortrolige med salmebønnen, klagesangene og andre tekster fra Den hellige skriften? Kjente de ikke bønnene fra gudstjenesten? De forteller at Johannes Døperen lærte sine disipler å be. Vi vet ikke hvordan han bad. Men utifra hans forkynnelse kan vi tenke oss at Johannes stod i salmebønnens tradisjon.
Preken: 16. søndag i kirkeåret
Når vi hører om de to søstrene Marta og Maria, kan det være at vi på en måte føler mer sympati for Marta selv om vi kanskje beundrer Maria. Jesus og hans disipler må jo bevertes og det å være gjestfri er en meget fin egenskap. Vi kan finne mange grunner for å unnskylde Marta. Kanskje er vi også slik. Også vi befatter oss med meget som vi synes er viktig. Ofte holder vi på uten å unne oss en ordentlig pust i bakken. Ihvertfall merker jeg det i min oppgave. Og da kan dagens evangelium virke som en brodd. Kanskje er vi også litt misunnelige på Maria, fordi vi ikke unner oss tid nok til å lytte.
Klimaforskningen «frikjent»
Ikke overraskende har de meget inngående undersøkelser av både Michael Manns klimaforskning og de mange mail som ble stjålet fra Hadley, vist at der er intet feil ved forskningen. Mann ble kjent for den såkalte «hockeystick» kurven. Vitenskapen har vært seriøs og er seriøs. Fakta er ikke manipulert og der er ingen konspirasjon.
Preken: 15. søndag i kirkeåret
På Jesu tid var det vanskelig for mange å begripe hvem Kristus egentlig var. De lovkyndige, sadukeerne og fariseerne brukte nok meget tid til å diskutere denne personen fra Nasaret som plutselig var dukket opp og som samlet mange mennesker når han holdt sine taler og gjorde jærtegn. Hvem kan det vel være? Kunne det kanskje være den etterlengtede Messias? Kunne det være han som skulle redde Israel og gjøre det til et stort og herlig folk?
Preken: 14. søndag i kirkeåret
Jesus Kristus sender ut sine disipler «som lam i en ulveflokk». La oss et øyeblikk dvele ved dette bildet. La oss forestille oss i vår fantasi hvordan et lam tas imot av en ulveflokk. Uten tvil er bildet meget dramatisk.
Philip K. Dicks roman «Ubik»
Jeg har akkurat avsluttet Dicks roman “Ubik”, som han skrev i 1969. Dick regnes som en av Science Fictions genres store forfattere. Tre filmer er blitt laget med hans bøker som utgangspunkt, “Bladerunner”, “Total Recall” og “Minority Report”. Jeg har i sin tid sett alle, men “Ubik” er den første boken jeg har lest. Dicks skjebne har vært den, såvidt jeg har forstått, at hans verk ikke er blitt helt riktig forstått og anerkjent før etter hans død i 1982. I dag står han frem som en genial forfatter som virkelig både skrev godt og som hadde interessante og dystre visjoner for fremtiden.
Klimaforum med James Hansen
I dag inviterte Cicero og Sofieprisen til et klimaforum i Litteraturhuset. Da jeg har visst om James Hansen lenge og lest en del av det han har skrevet, ville jeg gjerne benytte anledningen til å høre ham. Han holdt det første foredraget med temaet «Natural and Human-Made Climate Change: How Do They Stack Up?» Det meste av stoffet var kjent for meg fra før, men dataene var selvfølgelig oppdatert. Presentasjonene han bruker, legger han gjerne ut på sin nettside på Columbia University og kan lastes ned derfra.
P. Arne Marcos Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.