Dagens evangelium forteller oss hvordan menneskene søkte til Jesus og hvor krevende hans virke er blitt. Han vet nok at hans tilmålte tid er kort, så han må bare stå på. Han skal samle Israels spredte får som i datidens politiske og åndelige situasjon er en oppgave som synes umulig å gjennomføre. Men han gir så meget av sine krefter han kan til den enorme oppgaven. Gjennom Markus evangeliet møter vi flere oppsummeringer av hans vandringer, forkynnelser, helbredelser, demonutdrivelser og i enkelte tilfeller oppvekkelser av døde. Herrens messianske oppdrag krever alt av ham.
Vi hører han helbreder Simons svigermor. Mens han er i huset, samles «hele byen» utenfor. Han får ikke meget tid til hvile og etter at sabbaten er over ved solnedgang, kaster han seg i gang med sine gode gjerninger.
Tidlig om morgenen neste dag forsøker han å finne en tid for seg selv for å be, men det varer ikke lenger før han blir funnet og bedt om å fortsette sitt virke. «Alle leter etter» ham. Han unnes ingen hvile.
Men han bruker ikke sitt behov for hvile eller bønn og samtale i Treenighetens enhet som en unnskyldning, men gir seg tvert imot på vei til nye steder. Han er ikke kommet bare for noen få, men for så mange som mulig. Først til byene i nabolaget, så over hele Galilea og etter hvert både til Judea og til hedningenes land.
Enhver som vil følge Herren, bør se på hans innsats og lære av ham. Riktignok har de fleste av oss langt mer tid til disposisjon på livets vei enn ham, men det betyr ikke at man bare kan hvile. Kallet er å virke så godt som mulig når det kreves og er nødvendig.
I den andre lesningen ser vi at Paulus følger Herren så nært som mulig. Han har fått i oppdrag av Gud å forkynne evangeliet, det er hans plikt, ikke hans frie beslutning. For å vise Gud sin lydighet i frihet, kan han gi avkall på sin velfortjente lønn. Men ikke noe løser ham fra den strenge plikten å gi seg helt til oppgaven han har fått i oppdrag å utføre.
Han kommer ikke som en stor herre som har sannheten i sin hule hånd, nei, han kommer som en slave, som tjener alle. I den delen av teksten vi ikke hører i dagens lesning, skriver han at han han har vært som en jøde for å vinne jøder, eller som en hedning for å vinne hedningene. Det forteller oss om hans holdning for å vinne både sine egne og de fremmede for Kristus. Tilbake til lesningen får vi vite at Paulus har vært svak blant de svake for å vinne dem. Han skriver at han «har vært alt for alle, for i hvert fall for å frelse noen».
Paulus gir seg hen i så stor grad han kan, men som instrument for Guds nåde. Det er i rommet mellom Gud og den enkelte at frelsen kan vinnes. Paulus kan bare formidle evangeliets budskap så godt han klarer ved Den hellige Ånds hjelp. Men han vet at hver enkelt som lytter, kan ta imot budskapet eller la være. Det forholder han seg ikke til, men overlater det til Guds barmhjertighet. Paulus må bare forkynne sannheten så god han kan.
Den samme ydmykheten ønsker Kirken av prestene, ordensfolket og alle som føler kallet til å formidle troen. Vi vitner så godt vi kan, og Gud forvandler vår innsats slik Gud vil til menneskenes frelse. Det er det eneste som er viktig i denne verden og det som er eksistensens mål. All kirkelig virksomhet må dreie seg om å vise veien til Herren og Faderens evige herlighet i Guds himmel.
P. Arne Marcos Blogg 