Preken: Herrens bebudelse

Gud i sin treenige visdom beslutter på et av Gud valgt tidspunkt at tiden er kommet for en kreativ fornyelse av skaperverket. Både skal den skadede og sårede menneskenaturen restaureres og skaperverket fullendes ved at døden skal overvinnes gjennom oppstandelsens herlighet.

Sønnen stiller seg til disposisjon ved å la seg inkarnere inn i menneskeheten. Ordet godtar å bli kjød for å være en av oss. Gjennom Sønnen skal Gud i sin hellige Treenighet ta inn i seg den menneskelige virkeligheten. Derfor blir de tre guddommelige personene enige om at Sønnen skal være det nye mennesket, den nye Adam, unnfanget uten synd, ellers lik oss i alt.

Hvordan skal Gud få til dette? Menneskenaturen er skadet siden Edens hage ble forlatt av den opprinnelige syndens konsekvens. For at Sønnen skal kunne dele med oss hele den menneskelige veien inn i livet, trengs det en menneskelig mor hvor Sønnen kan unnfanges og bæres frem gjennom en vanlig graviditet. Det understreker at menneskets liv begynner ved unnfangelsen, ikke først ved fødselen. Sønnen kan dele alt med oss, men ikke synden. Intet i Sønnens kommende menneskelige natur kan være berørt av synd. I Gud kan der ikke finnes synd.

Det er her Den hellige Ånd kommer på banen med løsningen. I det Sønnens menneskelige mor selv unnfanges, griper Ånden inn for å beskytte den kommende moren mot skadene fra ursynden. Han gjør det mulig at der fødes en ren, ny kvinne i skaperverket, en ny Eva, men en motsatt Eva, Maria.

Så når Maria er kommet frem til tidspunkt hvor hun skal unnfange Sønnen, trer engelen Gabriel frem for henne og forkynner henne Guds store plan. Samtalen mellom engelen og Maria blir den viktigste samtalen mellom himmel og jord i hele historiens løp. Hvordan vil Maria svare på Guds plan? Gud og hele himmelen er vitner til et spennende øyeblikk.

At Maria ble unnfanget uten synd må bety at hennes frie vilje var ren og åpen. Det vil si at hun kunne si ja til Guds vilje uten at egoistiske motiver var involvert. Men ikke at hun ikke var i stand til å si ja eller nei. Hennes frie vilje må ha vært av en eksemplarisk art som gjorde det mulig for henne å åpne seg for Gud og si ja. Hun bøyer seg ydmykt og sier de avgjørende ordene: «Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt» (Luk 1,38). Gud og himmelen kan puste lettet ut. Den store planen for menneskenes frelse kan fortsettes. Maria er i sannhet Den hellige Ånds verk og tempel.

Det er viktig å være klar over at ved å bli menneske, forlater ikke Sønnen Treenigheten. Men det er Treenigheten som krysser grensen mellom himmel og jord ved å tre inn i vår virkelighet via Marias skjød. Hele tiden må vi være villige til å tenke oss Gud helhetlig. Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd, rives ikke fra hverandre gjennom inkarnasjonen. Nei, det som skjer er at avstanden i Treenigheten mellom personene er slik at Sønnen og Den hellige Ånd kan tre inn i skaperverket gjennom Sønnens menneskevordelse. Eller sagt på en annen måte: den indre avstanden mellom personene i Treenigheten er slik, at avstandene som oppstår mellom dem i skaperverket, ikke er større enn den indre avstanden. Dette er et mysterium, men et vakkert mysterium som åpenbarer Guds skjønnhet for oss. Vi kan bare bøye oss i ærbødig tilbedelse.