Gud gav sitt folk en lov for å hjelpe folket å leve slik Gud vil at det skal leve. Her må vi huske på at Gud som skapte mennesket, vet best hva mennesket trenger til liv. Men loven ble også gitt for at landene rundt Israel skulle gjenkjenne i folkets måte å leve og være på, at Gud nettopp er Gud.
Loven springer ut av Guds dype kjærlighet til det folk Gud i fri vilje har valgt for å representere seg for alle folk. Guds kjærlighet vil nå alle folk, men ett folk skulle være et eksemplarisk forbilde for alle de andre. Gud er ikke bare Gud for et folk, men gjennom det ene folket, skulle alle folk finne til Gud. Dette var den positive tanken bak loven, som Moses appellerer til folket å etterleve.
Men i de mange århundrer som hadde gått siden da, hadde meget skjedd og meget blitt forandret. For å rette opp alt igjen, var det at Guds Sønn ble inkarnert og menneske i Jesus fra Nasaret. Dagens evangelium viser oss Jesus i et profetisk lys som en som har autoritet til nettopp å utlegge Guds lov. Som Guds Sønn har Jesus en fullmakt som overgår alle tidligere profeters fullmakter.
Hans sitat fra profeten Jesaja er ironisk: «Dette folk ærer meg med leppene mens dere hjerter er langt borte fra meg.» Herrens kritikk går ut på at hjertets plass er glemt, og i stedet er loven blitt redusert til å handle om vasking og unngå såkalt uren mat. Fariseerne og de lovkyndige ærer ikke Gud med et hjerte hengitt til Gud, men med leppene ved å passe på at intet urent kommer inn i dem gjennom munnen. De har med andre ord vrengt loven innenifra og ut og gjort den til et spørsmål om å gjennomføre visse ytre handlinger.
Loven har hele tiden vært ment å skulle forme hjertet til dem som etterlever loven. Slik kan loven gjøre menneskene rene og i stand til å leve i Herrens nærvær. Loven ble gitt slik at menneskene kan leve og tre inn i den arven som er blitt lovet – Guds rike, det evige livet.
Jakob forteller oss i den andre lesningen at evangeliet ble gitt oss for at vi skal ha en ny fødsel ved sannhetsordet. Ved å leve ved Ordet vi har mottatt, er vi som Guds nye folk, eksempel på Guds visdom til de som omgir oss, den nye menneskehetens «førstegrøde».
Det betyr at vi må leve etter Ordet, ikke bare lytte til det. Som vi hørte i responsoriesalmen skal vi gjøre det som er rett, ta oss av våre brødre og søstre og leve etter den sannhet som Gud har inngitt i våre hjerter: «Den som er ulastelig i sin ferd, han gjør hva rett er, og taler sannhet uten svik», hørte vi.
Ordet som er oss gitt er en fullkommen gave. Vi skal ikke legge noe til gjennom forfengelige og unødvendige devosjoner. Ei heller skal vi trekke noe fra det ved å plukke ut og velge hvilke av Hans lover vi vil ære. Nei, vi skal leve fylden av loven som Sønnen har oppsummert i loven om kjærligheten. Vi skal elske Gud av hele vårt hjerte og hele vårt sinn og elske vår neste som oss selv. Kjærligheten er den fremste og fullkomne lov, en kjærlighet Sønnen viste gjennom hengivelsen på korset. Sønnens hengivelse er kjærlighetens objektive og fullendte form. «Hør på meg alle sammen» sier Herren i dagens evangelium. Ved Åndens virke vil vårt hjerte kunne beveges og fornyes til å lytte til Ordet, til å la Ordet fornye oss innenifra. Vi lytter til Ordet, men vi mottar også Ordet i Sønnens hellige legeme, Ordet som er blitt kjød. Dette Ordet gjør hjertet rent og nytt, gjør det mulig å leve loven, kjærligheten i tråd med Guds vilje.
P. Arne Marcos Blogg 