Temaet for tiden er Kristi tale om brød i Johannes evangeliet. Brød mer enn noe annet viser til menneskets behov for mat. Uten mat varer ikke livet lenge. Mat er en nødvendig dimensjon i skaperverket. I mange ulike hendelser gjengitt i både Det gamle og Det nye Testamentet, spiller mat en sentral rolle.
Profeten Elija er lei seg og skuffet, han ønsker å dø. Han hadde allerede vandret en dagsreise ut i ødemarken. Men Gud var ikke enig med hans ønske og valgte heller å styrke ham med et særskilt brød og et viktig vann, levende vann. Brødet og vannet fra himmelen gjorde det mulig for Elija og gå helt til Guds fjell Horeb i Sinai hvor han kom til å møte Gud, ikke i stormen, ikke i jordskjelvet eller i ilden, men i den stille susingen. Det var her Moses hadde møtt Gud og mottatt loven lenge før Elija.
Jesus Kristus viste at han ikke bare kommer fra Gud, men at han er Gud, den levende Guds Sønn. Men mengden av mennesker rundt ham klarte ikke å lese tegnene de så. Som herre over materien hadde han ikke bare mangfoldiggjort brød og fisk for å mette tusenvis, men han hadde også vandret på vannet.
Kristus så seg nå nødt til å advare mot den store misforståelsen at det brødet som han delte ut til de mange allerede er det vesentlige og viktigste han kan gi. Han bebreider dem fordi de bare søker og følger etter ham fordi de fikk stilt sin sult på brød.
Brødet viser til det større: nemlig at han selv er brødet som er kommet ned fra himmelen. Dette forstod ikke mengden som trodde de allerede visste hvem han var ved å kjenne hans jordiske bakgrunn. Dette hindret dem i å se den dypere bakgrunnen Jesus har og kommer fra.
Han peker på manna som fedrene deres hadde fått å spise i ørkenen. Denne manna kom fra himmelen, kom fra Gud, for å holde liv i folket på deres lange vandring gjennom ørkenen. Men den var som annet brød, den mettet den legemlig sulten her. Den gav ikke evig liv.
Men Kristus, det nye brødet fra himmelen, er av en helt annen kvalitet. Hans legeme, gjort tilgjengelig etter oppstandelsen, er det sanne brød, som gir evig liv. De som spiser av det, skal ikke dø, sier han.
Underet han gjorde da han mettet de mange tusen, skulle minne de tilstedeværende på det overleverte ordet om at når Messias kommer og hans tid begynner, skal manna vende tilbake. Mangfoldiggjøringen av brødet peker på at Jesus er i ferd med å oppfylle denne forventningen. Men det er ikke lenger det samme manna som folket fikk i ørkenen, det er en ny manna, som er Kristi eget legeme. Det er det de ikke kan begripe. Gud møter dem på en ny og annen måte enn noen gang tidligere.
Og ikke bare det. Gjennom Sønnens lidelse, død og oppstandelse, er ikke bare et folk utvalgt, men alle folk som lar seg døpe i Faderens, Sønnens og Den hellige Ånds navn. De gamle murer er revet ned. Frelsen er åpnet for alle. Gjennom å skape Kirken som det nye felleskapet kan Gud nå ut i hele verden. Gjennom messene blir brød og vin forvandlet til Kristi Legeme og Blod i en endeløs mengde. Slik brødet kunne mette tusenvis, kan Kristi Legeme og Blod gis til millioner og milliarder av mennesker. Men med den store forskjell at denne nye næringen ikke metter denne tidens sult, men nærer for evig liv i Guds evige rike. Næringen forvandler den som mottar den til å bli mer til det Gud vil menneskene skal være: Guds elskede skapninger.
P. Arne Marcos Blogg 