Dagens høytid forbinder to sider av vår tro til en enhet. Peter representerer pavedømmet og kirkens ledelse, mens Paulus forkynnelsen til de mange folkeslag. Begge deler i samsvar med Jesus Kristi plan.
Peter er Kirkens klippe, grunnstenen til det nye templet som er Herren selv. Herren gav ham og hans etterfølgere nøkkelmakten i oppdrag for å lede Kirken. De første kristne anerkjente og respekterte med en selvfølge Peters lederstilling. Hans tjeneste endte ikke med hans død, men ble bevart og gitt videre. Kirken har alltid beholdt oversikten over rekkefølgen av Peters etterfølgere.
Peter taler i disiplenes navn, han bekjenner overfor de andre at Herren er Messias, Guds Sønn, han besøker menighetene, han sørger for forkynnelsen i misjonen: han er enhetens tjener. Denne enhetens tjeneste trenger Kirken også i dag.
Peter er Herrens vitne, vitne på møtet med den oppstandene Herre. Ved ham har vi den overleverte troen på Jesus Kristus, han og hans etterfølgere er kallet til å styrke oss, Kirsti brødre og søstre i Kirken.
Og Paulus? Han står for evangeliets sannhet, for kallet umiddelbart fra Kristus. Uten Paulus ville kanskje den nye bevegelsen bare forblitt en jødisk sekt blant mange. Paulus gav kristendommen i datidens verden betydning og anseelse. Men selvfølgelig anerkjente Paulus Peter som klippen.
Paulus fikk oppleve hvordan det å følge loven til punkt og prikke i alle dens enkeltheter var dømt til å mislykkes. Hans erkjennelse var: «Det dreier seg altså ikke om ens egen vilje eller ens egne anstrengelser, men om Guds miskunn». Stadig vekk betoner Paulus synderens rettferdiggjørelse ved nåden alene, ved troen på den korsfestede og oppstandene Herre. Denne sannheten i evangeliet er for Paulus viktigere enn enhver institusjon. Og likevel: slik hver idé, hver bevegelse er avhengig av en institusjon, hvis den ikke skal flate ut eller gå under, så behøver evangeliet sannhetens orden. Institusjonen må tjene evangeliet og har ikke verdi i seg selv. Men uten den konkrete formen, som bevarer Ordet og gir det videre, uten de troendes fellesskap og uten det samlende sentrum i dette fellesskapet, går en bevegelse under. Så vi trenger sammen med Paulus, som forkynner evangeliets frihet, Peter, som er enhetens og fellesskapets tjener.
P. Arne Marcos Blogg 