Å være profet er en vanskelig misjon. Mange som lytter til en profet vil ta anstøt av dennes person eller budskap. Profeter er gjerne ubehagelige fordi de ikke tilfredsvarer de vanlige forventningene, men stiller spørsmål ved dem. Uten å ta hensyn kan de påvise den store forskjellen mellom tro og liv hos sine tilhørere. Å gjøre noe slikt kan ofte føre til de samme konsekvensene: motstand, forfølgelse og død.
Johannes Døperen var sendt av Gud for å vitne om Lyset noe evangeliet uttrykkelig understreker. Men han vekker mistro hos folkets prester og levitter. Hans livsstil er meget uvanlig og enda mer uvanlig – ja direkte provoserende – er hans budskap og de radikale kravene han kommer med.
De går derfor til motangrep og forsøker å diskreditere Johannes offentlig ved at de spør etter hans fullmakt. «Hvem er du?» De vil rokke ved hans autoritet, som ved det han sier og gjør, går dem på nervene. Helt tydelig blir dette med spørsmålet: «Hvorfor døper du da, siden du ikke er Messias, og heller ikke Elija eller profeten?» De bestrider hans rett til å opptre slik han gjør.
Denne metoden er eldgammel. Nesten alle mennesker ønsker forandringer som forbedrer situasjonen i denne verden. Men ikke alle forstår at saken kan være viktigere enn personen som går inn for den. Johannes visste det og svarer derfor på alle spørsmålene med et klart nei, «Jeg er ikke Messias, jeg er ikke Elija, jeg er ikke profeten!» I hans relativt korte liv dreide det seg ikke om hans person, men kun om hans oppgave og hans etterfølger.
Det beviser hans ord som på ingen måte tar feil av ham selv: «Jeg er ikke verdig til å løse opp sandalremmen for ham.» Her er Johannes en sann profet som stiller seg bak oppdraget han har fått fra Gud.
Denne beskjedenheten har sine røtter i vissheten om at Gud er historiens herre og at menneskets oppgave går ut på å oppfylle Guds vilje. Hvor denne viten svinner hen, kan mennesket falle i fristelsen å profilere seg selv på andres bekostning og til slutt ta Guds plass.
Hvis det ifølge dette ikke er Johannes person som er det avgjørende, men hans budskap, da kan vi ikke la være å åpne oss for dette budskapet. Det lyder: «Rett veien ut for Herren!»
Johannes benytter her et ord fra Jesaja og setter det inn i en ny sammenheng ved å sette det i forbindelse med Jesus Kristus. Nøkkelen til å forstå denne oppfordringen ligger i det Døperen gjorde. Han innbyr folket til å la seg døpe og oppfordrer dem til å omvende seg. Han vil at de skal bekjenne sine synder, slik at de får tilgivelse.
I denne omvendelsen er det veien rettes ut for den som kommer etter Johannes: Jesus Kristus. For at Kristus skal kunne komme og det nye kan bryte inn, skal menneskene, som lytter til Johannes ved Jordans bredd, bryte med synden og forberede seg på hans ankomst ved en ekte omvendelse.
Dette budskapet gjelder i like høy grad nå som dengang. Hvis Kristus skal komme til oss og finne åpne dører, da må også vi forberede oss. Murene vi bygger opp mellom ham og oss kan ha forskjellige navn: egoisme, feighet, likegyldighet, arroganse, uforsonlighet, hevdelsestrang, bekvemlighet, for å nevne noe. Vi er nå nær jul, det betyr: Kristus vil komme for å gi seg til oss. Guds rike vil begynne i oss, igjen og igjen, også i år. Derfor benytter vi advent til å rette ut veien.
P. Arne Marcos Blogg 