Kjære menighet,
en av Det annet Vatikanskonsils erklæringer er «Dignitatis Humanæ» som handler om religionsfriheten. Dokumentet ble til gjennom en prosess over flere år. Konsilet begrenset seg gjennom erklæringen bare til å «stadfeste menneskets individuelle og kollektive rett til religionsfrihet i det borgerlige samfunn».
Retten til religionsfrihet er basert på menneskets frihet. Men det er viktig å understreke at det ikke er snakk om en frihet i vilkårlighet. Konsilet legger vekt på at denne friheten er en frihet i ansvarlighet. Et samfunn må sikre at borgernes frihet har det nødvendige rom og eksistens.
Friheten ligger i personforståelsen. Menneskets personverdighet er helt sentral i det katolske menneskesynet og har sin kilde i Guds treenige personer. Derfor er mennesket er person som skapt i Guds bilde. Mennesket er person fra unnfangelsens øyeblikk.
En sentral tanke i erklæringen er menneskets rett til å være fri fra all tvang. På det religiøse området kan ingen bli tvunget til å handle mot sin samvittighet eller å bli hindret til å handle i overensstemmelse med sin samvittighet.
Erklæringen bruker ordet ‘samvittighet’ i utgangspunktet i betydningen av ansvarlighet. På det religiøse området får ingen bli tvunget til å handle på en slik måte som er forskjellig fra den måte han selv har bestemt seg for å handle og ingen kan hindres i å handle på denne måten.
Men med ‘samvittighet’ menes også det moralsk riktige. På det religiøse området kan ingen bli tvunget til å handle på en måte som er forskjellig fra den måten han vet seg forpliktet til og han kan ikke hindres i å handle på denne måten.
En grunntanke i det katolske menneskesynet er menneskets rett og plikt til å søke sannheten. Til det er mennesket gitt fornuften og den frie viljen. Erklæringen understreker derfor at mennesket skal trofast kunne følge sannhetens lys uten å bli hindret, i den retningen som lyset i deres ånd viser dem. Dette ligger grunnlagt i den enkelte persons menneskeverd slik den kan erkjennes i lys av åpenbaringen og gjennom den menneskelige fornuften. For at mennesket skal kunne utfolde seg som person, må det kunne ha et fritt rom til å erkjenne, til å elske og til å handle ut ifra sannheten. Sannheten kan bare erkjennes i lyset av Sannheten selv.
Dersom mennesket har åpnet seg for erkjennelsen av den sanne Gud kan det også nå frem til erkjennelsen at Han er den egentlige kilden for eksistensen og er det endelige målet som alt beveger seg mot. Mennesket kan også nå frem til erkjennelsen at forholdet mellom Gud og mennesket må være ordnet etter Guds egen lov, slik at det kan adlyde Gud.
Religionsfriheten i samfunnet må gi mennesket frihet til å denne erkjennelsen og får ikke sette opp noen hinder. Det enkelte mennesket har en rett til denne friheten. Det er en rett som tilkommer alle, fordi alle er personer.
Den enkelte persons menneskeverd er motivet som preger hele dokumentet og gir det en enhetlig form. Enhver stat, ethvert samfunn må respektere menneskeverdet og den enkeltes rett til å utøve sin religion fritt. Ingen stat eller samfunn kan forby utøvelsen av en eller flere religioner. Det ville være mangel på respekt for menneskeverdet.
Kort oppsummert ser Den katolske kirken religionsfriheten som en menneskerett som er knyttet til menneskeverdet.
P. Arne Marcos Blogg 