Jesus har valgt ut en krets av tre disipler blant de tolv. Disse utgjør en indre krets blant apostlene. De er Peter, Kirkens klippe, Jakob, Johannes, evangelisten. Det vil være de samme tre som han tar med seg lenger innover i hagen i Getsemane. Men denne gangen tar han dem med seg opp på et høyt fjell. Opp på et høyt fjell: gang på gang gjennom Det gamle Testamentet er det høye fjellet sted for teofanier, åpenbaringsmøter med Gud.
Her oppe får de tre se Jesu sanne skikkelse for en kort stund. Det er Guds lys som stråler gjennom hans ansikt og gjør klærne «skinnende hvite». Moses og Elija er tilstede som sannhetsvitner som understreker det Herren har sagt om Gud at Han er de levendes Gud.
Det er ingen tilfeldighet at det er Moses og Elija de ser. Moses møtte Gud i den brennende tornebusken og på Sinais fjell. Han skjulte sitt ansikt av frykt for å skulle se Gud. Elija opplevde at Herren Gud dro forbi ham i en stille vind. Da skjulte han sitt ansikt. I den gamle pakten kunne ikke Gud bli sett uten at den som så, ville bøte med livet. Men nå, med Guds menneskelige ansikt i Kristus, kan Gud sees uten at man må skjule seg. «Den som ser meg, ser Faderen».
Peter forstår at det er noe overjordisk de er vitner til og uttrykker et ønske om å få bli i denne tilstanden. Han vil gjerne bygge hytter … han forstår ikke at det han er vitne til er en tilstand han ikke kan leve i her i dette livet. Det er bare et glimt av noe som ennå vil komme.
Men før han kommer lenger inn i sin misforståelse, blir de innhyllet av en lysende sky. Igjen et Guds nærvær. Også på Sinai ble Moses hyllet inn i en sky og Guds nærvær senket seg som en sky inn i tabernaklet i templet i ørkenen og siden i Jerusalem. Skyen både viser og skjuler Guds nærvær.
Nærværet blir bekreftet gjennom Faderens røst som lyder fra skyen.
Faderens røst understreker Jesu dype identitet: «Dette er min egen sønn, som jeg har kjær, han som har all min yndest. Lytt til ham!» Nå blir apostlene så overveldet at de bare kan kaste seg til jorden.
Men i samme øyeblikk er det hele over. Hva var skjedd? Jo, Herren hadde latt disse tre få et glimt av hvem han virkelig er og Faderen selv hadde bekreftet det: Han er Guds Sønn. Det er helt vesentlig at disse tre vet dette med tanke på hva som venter Herren i Jerusalem. At Herren vil bli tatt til fange, bli korsfestet og så død, vil være en svært tung og vanskelig situasjon for dem. Herren håper derfor at de ikke vil falle fra når han i forveien har latt dem se noe som ingen noen gang har sett.
Det er oppstandelsens sannhet som skinner gjennom her, uten at apostlene på dette tidspunktet har mulighet til å begripe det.
Dramaet som utspiller seg, er at det nye fellesskapet som Kristus forbereder vil være bygget på troen og forkynnelsen av hans oppstandelse. Det er derfor helt avgjørende at han viser seg etter at han er oppstanden fra de døde.
De tre disiplene vil huske det de opplevde på det høye fjellet når de møter den oppstandene. De vil forstå at Jesus fra Nasaret virkelig er Kristus, Guds sønn og at han lever. Det nye fellesskapet, Kirken, vil gå ut fra Jerusalem og vokse i alle himmelretninger for å samle folkene. Det er forlengelsen av løftet Gud gav Abraham om at alle slekter på jorden én dag skal velsignes i ham. Abrahams lydighet til Guds vilje er en av de mest eksemplariske i frelseshistorien og peker frem mot Guds Sønns lydighet til Faderen.
I sitt brev til Timoteus skriver Paulus at vi er frelst ved Guds egen plan og nåde, i Jesus Kristus. Det er ikke vår fortjeneste men ren gave fra Gud. En gave som overgår våre forventninger og som springer ut av en kjærlighet som er større enn all den kjærlighet vi kan forestille oss. Fordi det en kjærlighet som tilgir og skjenker liv. Og ikke et hvilket som helst liv, men Guds evige liv.
Fastetiden er en god tid for å komme i hu den godhet og kjærlighet Gud har utvist oss i Jesus Kristus. Vi er kalt til å ta imot den store gave frelsen er og vi besvarer den gjennom vår lydighet og kjærlighet til Gud. Fastetiden er en god tid for å åpne våre hjerter for Guds Sønn og lytte til ham som har Faderens yndest. Han taler til oss gjennom Kirken, gjennom Skriften, gjennom de mennesker vi møter på vår vei. Alt vi gjør i fastetiden, gjør vi for å åpne oss, for å bli mer mottagelig for den strøm av nåde som springer ut av Gud.
P. Arne Marcos Blogg 