Kjære menighet,
vi befinner oss i en tid av kirkeåret med en god del fester etter hverandre i kjølvannet av påsketiden og pinsen. Denne søndagen feirer vi Gud i seg selv i Den hellige Treenighet. Den neste søndagen feirer vi Guds hengivelse av seg selv til menneskene i Høytiden for Kristi Legeme og Blod. Fredagen deretter feires så Kristi Hellige Hjerte, mens lørdagen feires Maria hellige hjerte.
Men i mange katolske land feires Kristi Legeme og Blod på torsdag i stedet for søndag. Da er det en helligdag i landet. I Polen feires det torsdag, så derfor feirer våre polske trosfeller det også på torsdag hos oss. Men de vil også delta ved vår feiring på søndag. Kristi Legeme og Blod er så viktig en høytid at man gjerne kan feire den to ganger.
For i år ønsker vi igjen å gjøre det vi har gjort de siste par årene, nemlig å ferie messen samtidig på flere språk på forskjellige steder i anlegget på Stabekk. Prosesjonen vil starte fra messen i kirken og gå ned til Villa Maria og opp igjen og ta med seg de forskjellige gruppene. Prosesjonen vil stoppe ved de ulike altrene. Her vil det bli bønn, eventuelt sang og en sakramental tilbedelse.
Det hellige sakrament vi bærer synlig i monstransen under prosesjonen, Kristi Legeme, er det dyrebareste som er. Det er Herrens helt konkrete realpresens. Å bli velsignet med sakramentet er den høyeste form for velsignelse vi har i Kirken.
Tilbedelsen foran sakramentet utstilt i monstransen er å være i Herrens nærhet. Sentralt er her stillheten hvor vi forsøker å åpne seg for det guddommelige nærværet og lar det virke på oss. Det er ikke våre tanker og bønner som er sentrale, men Herrens tanker. Det er en stum dialog mellom hjertene. Vi tilber Gud som har gitt seg selv og frelst verden i sin Sønn. Gud tilkommer all ære og tilbedelse.
Etter messene og prosesjonen vil vi gjerne ha et hyggelig samvær nede i området ved Villa Maria. Det vi må håpe er at været bedres betydelig til neste helg. Det er ønskelig at alle bidrar med noe til felles hygge. I fjor var det etter det jeg så bare de engelsktalende fra Eikeli som stilte opp med mat av salt og søtt slag. I år håper jeg de andre gruppene ser seg i stand til å bidra med noe til det felles beste.
Meningen med å markere dagen på denne måten er at vi skal få oppleve menigheten i en større bredde. Vi har dessverre ikke nok plass at enheten kan oppleves på vanlige søndager. Vi har nå til vanlig seks søndagsmesser i menigheten og enkelte søndager syv. Det gjør det vanskelig å samles alle på en gang. Så la oss benytte muligheten vi har neste søndag.
P. Arne Marcos Blogg 