Kardinal – Søndagsbladet 040617

Kjære menighet,

den 21. mai ble Den katolske kirke overrasket ved at pave Frans utnevnte fem nye kardinaler. Navnene ble lest opp i talen etter angelusbønnen. En av de nye kardinalene er den svenske biskopen Anders Arborelius. Dette kom helt overraskende på ham, slik han fortalte det i et intervju i Sverige. Han sa at da han ble biskop, ble han i det minste spurt. Men kardinalutnevnelsen kom helt uventet.

Men hvem er det fire andre Paven har valgt? I San Salvador i El Salvador ble hjelpebiskop Gregorio Rosa Chávez kardinal og ikke stedets erkebiskop. Dette kan synes underlig. Men dette er på linje med Pavens tanker at man ikke uten videre kan forvente seg å bli kardinal fordi man blir erkebiskop på et sted hvor erkebiskopen vanligvis blir kardinal. Når man så får vite at hjelpebiskopen arbeidet nært sammen med den salige erkebiskop Oscar Romero som ble skutt og drept i 1980 mens han feiret messen. Romero var den type hyrde pave Frans ønsker i Kirken i en fattig kirke for de fattige.

De andre er erkebiskop Juan José Omella i Barcelona, erkebiskop Jean Zerbo i Mali og biskop Louis-Marie Ling Mangkhanekoun, apostolisk administrator i Vientiane i Laos. Bare erkebiskopen i Barcelona var en forventet kandidat til kardinalskollegiet. Laos, Mali og Sverige har aldri hatt noen kardinal.

Av de 61 kardinalene pave Frans har utnevnt siden han ble pave, har 16 vært fra land som aldri har hatt kardinal. Disse valgene er en del av Pavens visjon for Kirken. Hans misjon er ikke bare et grunt forsøk på å være snill, hjelpe de fattige og gjøre verden til et bedre sted. Enhver godhjertet person kan gi de fattige en håndsrekning. I stedet ser Paven de fattige gjennom saligprisningenes prisme. De marginaliserte, minoritetene, fangene, flyktningene og de oversette er de som prises salig.

Paven understreker dette ved å gjøre biskoper som lever i periferien til kardinaler. Paven fra et fjernt land tror at apostlene ble sendt til jordens ytterste grenser. Han ønsker å lytte til dem som er nede, i tråd med hans pontifikats underliggende tema: ikke glem de fattige. Noe han ble bedt om av sin venn kardinal Hummes fra Brasil da han ble valgt.

Paven forventer seg en fornyelse av Kirken nedenfra. Det begynner i det små med de små menneskene på en liten vei. Derfor ønsker han å få med lederne av minoritetskirkene i Romas sentrum. Han håper på en ny vitalitet og dynamikk gjennom disse nye rådgiverne.

For oss i Norge er det gode at kardinal Arborelius kan bringe inn erfaringen til en katolsk minoritetskirke i land som er overveiende protestantiske, men som blir stadig mer sekulariserte og hvor katolikkene selv med et stort flertall er innvandrere. Det er meget positivt at vår stemme kan bringes inn i kardinalskollegiet. Det er en stor tillitserklæring fra Paven til de nordiske katolske kirker å gjøre Sveriges biskop til kardinal.

Pave Frans tør å gå nye og ukonvensjonelle veier og det tror jeg Kirken har godt av. Det er viktig at Kirkens verdensomspennende virkelighet har en reell innflytelse på Kirkens ledelse. Paven har vekket en fornyet interesse og deltagelse i Den katolske kirke. Det er fint å tenke på når vi feirer pinsen.