Caritassøndag – Søndagsbladet 250916

Fra Caritas: For å lære, må barn ha mat i magen  (forkortet av meg)

«Antall sultne i dag er verdens største skandale. (…) Planeten har nok mat til alle, men viljen til rettferdig fordeling mangler» (Pave Frans til FAO, 2014 og 2015,). Å utrydde sult og feilernæring er Caritas Norges hovedmål. Vi er inspirert av Pave Frans sitt engasjement for fattigdom og matsikkerhet.

Rundt 800 millioner mennesker sulter i verden. I tillegg er et økende antall mennesker feilernært fordi de ikke har råd eller tilgang til nok næringsrik mat. Årsaken til at folk sulter er ikke nødvendigvis mangel på mat i seg selv, men henger sammen med fattigdomsproblematikk og fordelingsstrukturer. 70% av verdens fattige er avhengig av landbruk for inntekt og arbeid. Vi mener at en stor del av løsningen finnes i en økt satsning på klimasmart jordbruk for småskalabønder.

Matsikkerhet betyr å ha tilgang til nok mat, trygg mat og næringsrik mat, for å kunne leve et aktivt og sunt liv hele året (FN). Retten til mat er nedfelt i FN Verdenserklæring om menneskerettighetene art. 25. Gjennom FNs bærekraftighetsmål har alle stater forpliktet seg til å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk innen 2030. 

Konsekvenser av sult

Sult er en av de største kildene til sykdom, og påvirker både menneskers fysiske og psykiske tilstand og utfoldelse. Barn som sulter i løpet av de to første leveårene får ofte skader som hemmer deres utvikling livet ut. Av disse grunnene regnes sult og feilernæring som den største helsetrusselen på verdensbasis – større enn HIV/AIDS, malaria og tuberkulose til sammen.

Barn som sulter har problemer med å følge med på skolen. Sult gjør arbeidsstyrken mindre produktiv fordi søken etter mat overskygger alt annet. Sult kan også bidra til å øke spenningene i et samfunn og utløse kriger og konflikt.

Årsaker til sult

Flertallet av de som sulter selv er matprodusenter, noe som fremstår som et paradoks. Årsaken er at fattige bønder med små åkerlapper i utviklingsland mangler gode såfrø, redskaper, vanningsanlegg og tilgang til kreditt for å kunne drive effektivt jordbruk.

FN spår at verdens matproduksjon kan bli redusert med så mye som 25 prosent innen 2050 på grunn av klimaendringer. For en småbonde som er totalt avhengig av naturen og været er dette katastrofalt. Mer enn 80 prosent av verdens mest mat-usikre mennesker lever i land som er spesielt utsatt for naturkatastrofer.

Sult og konflikt er kriser som forsterker hverandre. Konflikt har ofte katastrofale konsekvenser for befolkningens tilgang på mat.

Sult handler også om maktforhold, diskriminering og ujevn fordeling av ressurser i et samfunn.

Hva gjør Caritas?

Caritas sikrer fattige småbønder i utviklingsland:

• opplæring i effektive og klimarobuste dyrkingsteknikker, husdyrhold og akvakultur.

tilgang til kreditt som gjør det mulig for bøndene å investere i produksjonen og andre inntektsbringende aktiviteter.

tilgang til markeder gjennom organisering av bøndene i kooperativer.

Slik bedres matsikkerheten til både bonden, familien og lokalsamfunnet. Programmene har et særlig fokus på å forbedre situasjonen for kvinner og kvinnelige bønder.

I humanitære kriser samarbeider Caritas med myndigheter og FN om å gi befolkningen mat og annen livsnødvendig hjelp. Både på lokalt og nasjonalt plan stiller Caritas krav om at myndighetene må sikre egen befolkningens rett til mat. Vi jobber samtidig for at Norge og verdenssamfunnet skal øke sin innsats for å bekjempe sult, og bidra til oppnåelse av FNs bærekraftsmål.