Kan en regnskapsfører manipulere regninger? Ja, det kan han. Da blir han sparket og kanskje politianmeldt. Det kan bli en skandale. Hans sjef vil neppe prise ham for hans ”store klokskap”.
I lignelsen vil ikke Herren prise forvalterens svindel, men hans konsekvente måte å gå frem på, at han på slutten forstod den kritiske situasjonen og handlet deretter. Den kloke forvalteren er egentlig egoistisk og korrupt … men også klok fordi han i denne situasjonen tenker på regnskapets dag. Forvalteren vet hva det kommer an på for å komme seg helskinnet fra bedrageriet. Herren konkluderer slik: også vi må vite hvordan vi tar våre valg. Rikdom kan forderve. Det dreier seg om å prioritere fordi vi alltid har å gjøre med det materielle, med rikdommen. ”Ingen slave kan tjene to herrer”.
”Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon”, sier Herren til slutt. Hvorfor Gunnes oversetter ’Mammon’ med ’pengene’ vet jeg ikke. Begrepet kommer fra arameisk og beskriver de materielle goder eller rikdom, altså mer enn penger.
Herren bruker ordet i negativ betydning: det står for alle skatter som tar plassen fra Gud i menneskenes hjerter. Dette er et ord som rettes til alle som ønsker å være Herrens disipler.
Faren med materielle goder og rikdom er at man kan knytte seg for sterkt til dem. Man kan bruke all sin tid og kraft til å bevare dem og å øke dem. Slik kan de bli til en avgud som vi ofrer alt for. Derfor sammenligner Herren rikdommen med en herre som ikke vil ha noen annen ved sin side. På denne bakgrunnen kan vi forstå at Herren ønsker at vi tar et valg uten noe kompromiss.
Herrens ord vil ikke fordømme de materielle goder som sådan. Men det er en advarsel om at de kan legge beslag på menneskets hjerte. Herren forlanger bare fra få mennesker at de gir avkall på alt. Blant hans disipler fantes det også rike mennesker, som for eksempel Josef av Arimatea. Men det Herren krever er en indre frihet fra eiendom. En rik skal ikke forstå seg som eier av sitt gods, men som en forvalter. Gud er eieren og Han ønsker at godene ikke bare kommer noen få til gode, men alle.
Herren stiller ikke opp to likeverdige muligheter å velge mellom: Gud eller de materielle goder. Nei, han oppfordrer oss til å velge Gud og å slippe tak i det jordiske og forgjengelige. Han vil at vi skal elske Gud av hele vårt hjerte og hele vårt sinn, med alle våre krefter. Derfor vil vi gi vårt liv til Gud! Han kan benytte det, slik Han ønsker. Vi vil igjen rette vårt liv etter Ham.
I dagens situasjon som verden befinner seg er det fornuftig å begrense forbruket. Da jeg arbeidet med pave Frans’ encyklika ”Laudato Si”, stusset jeg på at han ikke har tatt i bruk dette ordet fra Herren, da jeg synes det passer bra til problemstillingene i encyklikaen. Det er jo i grunnen dyrkingen av Mammon som har ført menneskeheten inn i det uføre vi befinner oss nå.
Utfordringen fra Herren er å se på vårt forhold til tingene og vårt forhold til Gud. Han anbefaler oss å velge Gud frem for tingene og tjene Gud. Vår verden hadde sett annerledes ut hadde dette vært utbredt blant de kristne.