Kjære menighet,
denne uken har en stor avsløring, de såkalte Panama Papers, preget nyhetene. I det minste hos Aftenposten. Det er en stor sak. Likevel frykter jeg at det som er avslørt bare er toppen av et stort isfjell. Hvem vet hvor mange andre som tilbyr tilsvarende tjenester som advokatfirmaet i Panama. Antageligvis har vi bare såvidt begynt å forstå hva dette dreier seg om og muligens kommer det mange nye avsløringer i tiden fremover.
Det er forstemmende å lese hvordan rikdom forfører til handlinger som kan være lovlige i enkelte tilfeller, men som kan komme fra umoralske holdninger som grådighet og gjerrighet. Og dette driver statsledere, politikere, bedriftsledere, toppidrettsfolk m.m. med. Enkelte personer har stillinger som tilsier at de bør være forbilder i oppførsel og omgang med samfunnets goder. I stedet stjeler de fra fellesgodene. Land hvor statsledere og politikere gjør slikt, kalles gjerne kleptokratier.
Fredag stod det en viktig tanke i Aftenposten. Selv om ikke alt har vært ulovlig, er det et spørsmål om det som er gjort er moralsk eller etisk riktig. Som kristne må vi alltid stille oss disse spørsmålene. Om noe er lovlig, er det ikke sagt at det er moralsk riktig av oss katolikker å gjøre det. Vi er forpliktet på Kirkens morallære. Kommer den i konflikt med en nasjons lover, må vi alltid velge det moralsk korrekte selv om det ukorrekte er lov juridisk sett.
Vår Herre var ganske tydelig i disse spørsmålene. Han sier at man kan ikke tjene både Gud og pengene. Det er et enten eller. Her ser vi en radikalitet hos Herren som kan virke forstyrrende på oss. I møtet med den rike unge mannen som vant Herrens sympati, sier Herren, at det er bare en ting han må gjøre: selge alt han eier, gi det til de fattige og så følge Herren. Dette maktet ikke den unge mannen og gikk skuffet vekk. Hvorpå Herren lapidarisk sier hvor vanskelig det er for rike å komme inn i Guds rike.
I pave Frans’ encyklika «Laudato Si» om mange av vår verdens problemer, stusset jeg på at han ikke tok opp denne problemstillingen. Paven angriper den viltvoksende og uansvarlige kapitalismen. Men han setter den ikke opp mot disse Herrens ord. For er ikke vårt samtids problem at vi først og fremst tjener pengene og ikke Gud? Er det ikke mulig at vi har misforstått noe som menneskelig sivilisasjon. Særlig når vi har en forestilling om en kontinuerlig økonomisk vekst i en begrenset verden. Er vår økonomiske tenkning og handling i det hele tatt fornuftig og mulig? Er det ikke den som har drevet oss ut i uføret vi nå befinner oss i, en bevegelse som har gått stadig hurtigere og som ennå ikke bremses riktig opp?
Jeg håper at det i kjølvannet av disse nye avsløringene at det vil bli tatt noen nødvendige politiske avgjørelser. Til dette bør man også se på de store multinasjonale selskaper som Google, Apple, Microsoft, Facebook og deres manglende skattebetaling. Enorme verdier unndras fra samfunnene bare fra disse fire store firmaene. Det kan ikke lengden gå bra at det er vanlige arbeidstagere og lokale firmaer som bærer skattelasten mens de store bidrar så lite. Det er vokst frem en skjevhet som ikke er tjenlig for vår felles fremtid. Har politikerne mot til å drive frem en poltikk til alles beste?