Søndagsbladet 221115

Kjære menighet, 

i dagens evangelium fra Kristi Kongefest kolliderer to verdener. Den ene er menneskenes verden, representert ved Pontius Pilatus fra det romerske riket. Den andre er Guds verden, representert ved Jesus Kristus fra det himmelske riket. To verdener som eksisterer samtidig men som likevel ikke passer sammen. Menneskets riker er synlige, historiske, målbare, mens Guds rike kan bare sees og finnes i troen. Derfor er det ofte så vanskelige å erkjenne det og tro på det.

Men vi troende feirer nettopp i dag kongen i Guds rike. En konge man bare kan se i troen. Usynlig, men nærværende. En konge uten glans og prakt, men likevel verdens herre.

Vi lever i tiden mellom Kristi oppstandelse og hans gjenkomst i makt og herlighet, som er lovet oss. Vi lever i Kristi tid, dvs. vi ser ikke bare tilbake på Kristi liv, hans ord og gjerninger som ved enhver annen historisk person, nei, vi er overbevist om at han lever nå og er nærværende her hos oss.

I vår tid skrives det og gis det ut mange bøker som befatter seg med Jesu person og skikkelse. Også mange av våre medmennesker gjør det. De er fascinert av det han sa og gjorde. Han blir beskrevet på mange forskjellige måter og han blir sett på som et eksempel. Og selvfølgelig er det i orden og godt.

Men for en troende er ikke det alt. Vi tror på Jesus som Kristus, dvs. som Guds Salvede, som Guds Sønn, en virkelighet han har hatt siden før tidenes begynnelse og som han vil ha etter tidenes ende. En virkelighet som bare er forståelig og synlig i troen. Men først da er det han får den betydning han skal ha som vår Frelser. Vi er ikke blitt frelst gjennom en eller annen tilfeldig god person, men gjennom Gud som ble menneske, som tok på seg lidelsen for vår skyld, som døde og så oppstod fra de døde. Først den som kan tro at Jesus oppstod fra de døde er en kristen. Det er det som gjør en til kristen.

En god kristen ser klart vår verdens virkelighet. En kristen ser nøden og det utilstrekkelige og gjør noe mot det. En kristen går inn for en bedre verden fordi vedkommende erkjenner vår verdens skjulte virkelighet. En kristen ser at verden bæres av Guds hender. En kristen oppdager og erkjenner på mangfoldig vis Guds nærvær, det være seg i skjønnheten, i ordningen, i skaperverkets mangfold, det være seg i medmenneskenes hjerter, i Guds ord eller i Hans sakramenter. Overalt kan en kristen oppdage sin konges skjulte nærvær. En konge som regjerer alt og som vi alle går inn i. En konge som «verdenen» kronet med torner og som ble satt på korsets trone, spottet i stedet for æret. En konge som led for oss og som lider med oss.

Som døpte er vi i verden, men ikke av verden. Vi lever her og likevel: vi ser for oss et annet liv, et liv som det lønner seg å gå inn for og dø for. Vi kan hengi vårt liv, fordi vår konge hengav sitt liv for oss. Vår tilhørighet som borgere under vår konge i himmelen lever vi allerede nå. Det gjør det mulig for oss å leve her uten angst, men det gjør det også mulig for oss å se og å høre inn i vår verden med åpne øyne og ører. Og dessuten frigjør det oss fra å gjøre oss unødvendig avhengig av denne verdens goder. Vi erkjenner det gode i denne verden, men også dens grenser. Lever vi med og under vår konge kan vi holde oss frie fra mye av det vår tid krever av oss. Slik kan vi avlegge vitnesbyrd om Kristi sannhet som hans brødre og søstre i vår verden.