Søndagsbladet 151115

Kjære menighet, 

i begynnelsen av november forlot p. Enrique Cortez Diaz bispedømmet og dro tilbake til Spania. Han arbeidet i tre år i den spansktalende sjelesorgen. Han er født i Bogotá i Colombia. Han trådte inn i ordenen Institutum Missionum a Consolata hvor han avla de første løftene i 1996. Han ble presteviet i Bogotá i 2001. Men han arbeidet etter det helt frem til han kom til Norge i 2012 i Spania i Zaragoza og i Málaga.

Etter det jeg har forstått, har p. Enrique gjort en god jobb og har ledsaget de spansktalende i flere menigheter i de tre årene han har vært i OKB. Det som er leit, ifølge ham selv, er at ingen av de ansvarlige spurte ham på veien hvordan hans arbeid er og ingen spurte om han ønsket å bli lenger i bispedømmet. Det er en grunn til at han har valgt å vende tilbake til Spania.

En annen grunn er at han aldri fikk noen pastorale føringer, noe som er et generelt problem i vårt bispedømme. Det er intet enhetlig konsept for det pastorale arbeidet og det er ingen riktig plan for arbeidet. Han er meget vant til å ha det fra Spania. Der er heller intet konsept for forholdet mellom innvandrersjelesorgen og menighetssjelesorgen.

Jeg forstår kritikken og jeg kan si meg enig i den. Etter min mening er det dessuten noe skuffende at sjelesorgen blant de spansktalende ikke er blitt gitt noen prioritet i vårt bispedømme. Da jeg var generalvikar, tilbød jeg meg å reise til bispedømmer i Latinamerika med mange kall, men jeg fikk aldri grønt lys for det. Mitt ønske har vært at det kunne vært et team på minst tre-fire spansktalende prester i bispedømmet.

Dessverre er det ikke funnet noen nye prest etter p. Enrique som varslet i juni at han ikke kom til å fortsette. Derfor er vi blitt enige om at noen av oss prester som kan spansk skal hjelpe til inntil videre. Det betyr at jeg også blir involvert i denne hjelpen. I dag har jeg derfor messen kl. 12.30 på spansk i St. Joseph i Oslo. Jeg er også satt opp på en messe i desember. Dessuten kommer jeg til å dra til Kristiansand for å holde en messe den tredje lørdag i måneden, i det minste noen ganger fremover. Der er det en gruppe jeg har ledsaget i mer enn 10 år.

Jeg har ikke noe imot å arbeide med de spansktalende igjen. Det er viktig og godt for å opprettholde språket. Men det er klart at det ikke er tilstrekkelig sjelesorg bare å feire messer og eventuelle andre sakramenter. Derfor håper jeg bispedømmet lykkes i å få flere spansktalende prester til Norge.

—————

Etter at dette ble skrevet, har jeg fått vite om de forferdelige terrorhandlingene i Paris. Det er vanskelig å sette ord på slike grusomme handlinger. Dagene som kommer vil sikkert la oss få vite mer. Men vi må be for alle ofrene, døde og sårede, samt alle pårørende til ofrene.