Søndagsbladet 081115

Kjære menighet, 

i disse dager er vårt land meget opptatt med strømmen av mennesker som kommer til landet. Underlig nok kommer mange fra Russland i nord. Uten tvil flys de fra Midt-Østen av russerne til Moskva og videre til Murmansk. Derfra kjøres de med bil til grensens nærhet før de fortsetter den siste strekningen på sykkel. Den er nemlig ikke lov å passere til fots. Alt dette virker planlagt og systematisk.

Etter det jeg har forstått er det noe i underkant av en tredjedel som er flyktninger, de andre regnes som migranter. Det må selvfølgelig være mulig å få komme til Norge, men de internasjonale lovene for flyktninger og migranter er forskjellige. Mange av migrantene får ikke opphold og må reise igjen.

Situasjonen som er oppstått har nok forskjellige grunner. En av grunnen er den ulike fordelingen av verdens goder. Og det er ikke bare vår rikdom som er problemet, men at styresmaktene i mange land ikke fordeler godene rettferdig i sitt eget land, eller at de ikke har noen form for velferd. Mange land er dessverre kleptokratier. Får man makten, begynner man å stjele fra statens midler.

Et videre problem som nok allerede spiller en større rolle enn vi er villige til å forstå, er klimaproblematikken. En god del som gir seg på vei mot andre land, finner det nesten umulig å klare seg i hjemlandet grunnet meget tørke eller andre typer problemer forårsaket av klimaforandringer. Borgerkrigen (eller hva man skal kalle situasjonen) i Syria skal ha blitt utløst av tørke og stor mangel på vann. Myndighetene skal ikke ha vært villige til å hjelpe de tørkerammede områdene.

Utifra katolsk oppfatning, bør alle land utvikles slik at det er mulig for befolkningen å ha et menneskeverdig og god liv der de lever. Selvfølgelig må det være mulig å flytte til andre land av arbeidsmessige, familiære eller andre grunner. Men at man må forlate lande for å overleve, er en mangel som må bekjempes.

Samtidig er det viktig i en kristen nestekjærlighet å kunne ta imot dem som kommer og gi dem en riktig plass i samfunnet. Om vi snakker om integrasjon, assimilering eller inkulturasjon, vil nok få forskjellig innhold alt ettersom hvor mennesker kommer fra. Kulturens kraft og plass i de enkelte folk vil være av forskjellig grad. Noen vil berike oss mer enn andre. Men plass for alle som får lovlig opphold, bør vi ha. Og alle saker bør kunne gå langt hurtigere enn det som er tilfelle mange ganger. Og må vi redusere noe på velferd, vil vi neppe lide noen nød.