Søndagsbladet 020214

Kjære menighet,

i dag på Festen for Herrens Fremstilling i Templet har vi gleden av å være tilstede når p. Eystein Freuchen feirer sin allerførste messe som katolsk prest. En prests første messe er alltid en spesiell høytid. Det er videre forbundet med en spesiell nåde å motta den nyviedes prestens første velsignelse.

I de første måneder kan presten feire flere slike messer første gang han kommer til et kirkerom hvor han ennå ikke har feiret messe. Etter min egen vielse, holdt jeg 23 slike messer med etterfølgende velsignelse på mange forskjellige steder om jeg ikke husker feil. Om p. Eystein kommer opp i et slik tall, gjenstår å se. Det er noe vakkert over den glede de troende opplever når de kan være tilstede ved en ny prests messe.

Herrens fremstilling minner om at han kom for første gang til templet 40 dager etter fødselen. Mang en gang i sitt liv kommer han til å vende tilbake til templet, til «sin fars hus». Når han dør på korset, revner forhenget til det allerhelligste i templet. Det er et tegn på at den gamle pakten er avsluttet og den nye begynt. Det nye offeret er Herrens død på korset.

Han kommer til å være den eneste virkelige prest i den nye pakten. Den nye pakten har kun én prest, ett offer og ett alter. Det er Jesus Kristus selv. Prestene feirer messen som «alter christo». I presten er det Kristus som handler i sakramentet. Det er alltid den ene presten, det ene offeret, det ene alteret. Når vi feirer messen, er det som om tid og rom er blitt ett med Herrens død og oppstandelse. Der er ingen gjentagelser, det som skjedde en gang for alle blir gjort nærværende i messen. Dette er kun mulig for Gud har gjort det mulig. Ved at Sønnen vendte hjem til Faderen kan hans legeme og blod strømme ut i Kirken så lenge vi befinner oss i denne tiden.

I det presten blir viet, forvandler Gud prestens vesen slik at når han sier Herrens ord over alterets gaver i messens ramme, forvandles brødet og vinen til Kristi legeme og blod. Det er objektiv struktur som Herren har gitt Kirken. Det samme er tilfellet i skriftemålet. Når presten sier absolusjonen, tilgir Gud den skriftende i kraft av prestens vielse. Tilsvarende objektivitet gjelder i de andre sakramentene. Unntaket er ekteskapets sakrament hvor det er de to som ved å gi hverandre sin gjensidige konsensus til ekteskapet, gir sakramentet. Presten er kun assistent.

På slutten av messen under vielse fikk vi vite av biskop Bernt Eidsvig at p. Eystein skal virke som kapellan i vår menighet. Jeg er overbevist om at det vil bli til berikelse for oss og en god støtte for oss alle. Vi ønsker ham velkommen og lykke til med sitt virke som prest.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s