Dagens tekster dreier seg om hvordan Kirken kan bli slik Gud ønsker den. I sentrum av tekstene står den gjensidige formaning i kjærlighet. Enhver kristen er kalt og forpliktet til det fordi vi er alle lemmer på et legeme. Det er ikke likegyldig for hele fellesskapet om et lem skader seg selv og dermed fellesskapets liv.
Dersom man må formane og kanskje tilrettevise noen, kan det bare skje innenfor den kristne nestekjærligheten. Den som formaner må ikke vise til seg selv, men til Guds nåde og barmhjertighet. Paulus understreker i den andre lesningen at alle bud er sammenfattet i det ene: «Du skal elske din neste som deg selv.» Det er viktig å hjelpe den man bør formane til å åpne seg for dette budet som viser hva Gud ønsker av oss, samtidig bør den som formanes forstå at vi handler utifra budet om nestekjærligheten.
Men selvfølgelig er mennesket fritt og det kan si nei til vårt forsøk om å formane det på broderlig vis. Den første lesningen tar opp dette tilfellet og viser til at dersom vi har gjort vårt, kan vi ikke belastes dersom den andre likevel ikke følger vår formaning. Selv om vi har plikt til å bry oss om vår neste, er det ikke sagt at vi lykkes. Gud lover ikke det, men ber om at vi gjør det vi kan.
Derfor finnes det i Guds Kirke en grense som kan overtredes av synderen og hvor man ikke lenger kan regnes som en del av fellesskapet. Det er ikke Kirken som utviser noen av Kirkens kommunio, men vedkommende som ekskommuniserer seg. Kirken kan bare ta det til følge og stadfeste det. Men angrer vedkommende og søker tilbake til Kirken gjennom omvendelse og bot, og ved å rette opp det som er gjort galt, er veien tilbake til fellesskapet åpen.
Til slutt i dagens evangelium forteller Herren at den felles bønn som bæres frem i Kirken kan regne med å bli hørt i himmelen. Videre lover han at der hvor «to eller tre er kommet sammen» i Herrens navn, der er han selv iblant dem.
Hans nærvær er hans eukaristiske nærvær i Kirken. Å føre alle de som oppholder seg i randområdene av Kirken tilbake mot Kirkens sentrum, Kristus, er det vi blir bedt om i dag. Samtidig gjør tekstene oss oppmerksom på at vi selv bør holde oss nær sentrum og ikke la oss føre ut mot randområdene. Skulle det skje oss, bør vi være takknemlige dersom en kristen bror eller søster formaner oss til å velge den riktige veien igjen.
P. Arne Marcos Blogg 