Jeg befinner meg i Nice et par dager for å være med på kveldens åpning av utstillingen hvor bl.a. fotografier jeg har tatt er med. Den siste tids hendelser i Oslo og på Utøya vært såpass tunge å forholde seg til at jeg er takknemlig for noe avstand. Jeg har lest en god del av det som har vært skrevet av kronikker og kommentarer, samt nyheter i avisene.
Etter at jeg kom hit, har jeg følt et sterkt behov for å besøke Marc Chagall museet igjen. Jeg var for første gang her for fire år siden. Det å kunne sette seg ned og betrakte de bibelske motivene han har malt, føltes som nødvendig. Jeg tror ikke man kan se disse bildene uten å bli berørt av dem. Da ord for tiden kan komme til kort, synes jeg det er viktig å se. Så jeg satt lenge bare og betraktet disse vakre bildene med sitt rike symbol- og fargespråk. Det beveget noe viktig i sjelen som jeg ikke kan sette ord på, men som jeg er takknemlig for å ha fått lov til.