Rammen rundt dagens evangelium er viktig. Johannes Døperen er blitt drept. Kristus er vel også i fare og vil trekke seg tilbake. Men mengden følger etter ham. Han blir grepet av en hjertens medynk med dem. Den seirer over hans ønske om å trekke seg tilbake; han begynner å undervise dem og å helbrede de syke. Etter en stund mener disiplene at det får greie seg og vil sende folkene hjem slik at de kan skaffe seg kveldsmat.
Men Kristus ber disiplene å gi dem mat. Disiplene blir nok meget overrasket, da de ikke har mer enn fem brød og to fisker. De kan selvfølgelig ikke mette alle de som er tilstede. Kristus tar derfor skjeen i egen hånd. Situasjonen har gjort det mulig for ham å åpenbare Guds herlighet for mengden. Alle blir mettet og en stor mengde mat er til overs.
Hvis vi studerer evangeliene vil vi kunne oppdage at Guds åpenbaringer i Kristus er forbundet med menneskers nød som representerer menneskehetens nød. Dette motivet er faktisk gjennomgående i evangeliene: fra Kana av, det første offentlige under, har mennesket for lite og Gud gir for meget. I Kana var det ingen vin mer, og da, nesten for sent, en overmåte stor mengde, langt mer vin enn de behøvde for å fortsette festen. Fem brød mettet tusenvis og gav likevel så meget at det ble tolv kurver til overs med brød. Langt mer enn det som var nødvendig.
Dette materielle paradokset er bare «tegn». Tegn som vil være lignelse for en åndelig virkelighet: nemlig at den Allmektige er mild og ydmyk av hjertet. Kristus har i oppdrag å åpenbare denne åndelige virkeligheten gjennom sine ord og gjerninger. Men han blir forkastet av de som skulle motta åpenbaringen.
Paulus sier i annet Korinterbrev: «Dere minnes jo hvor gavmild vår Herre Jesus Kristus selv har vist deg – hvordan han som var rik, ble fattig for deres skyld, og gjennom sin fattigdom gjorde dere rike!»; det dreier seg altså ikke bare om motsetningen mellom menneskets fattigdom og Guds rikdom, men om det langt dypere paradokset at Gud blir fattig for å berike oss alle, at han, den forfulgte, øser ut sin ufattelige rikdom over oss.
Dette overgår våre menneskelige forestillinger. Vi søker å bli rike, kanskje på bekostning av andre. Vi gir kanskje lite i forhold til det vi beholder selv. Da er det interessant å få høre i den første lesningen hvordan Gud tenker: «Kom bare, dere som ikke har penger! … kom og kjøp uten penger, uten betaling vin og melk!»
Gud gir helt gratis og det i fylde. Han utsteder ikke noen regning for det Han gir eller gjør. Slik er det Gud forholder seg til oss mennesker. Han gir gratis av sin rikdom. Det er opp til oss å motta det vi får. Der hvor det som blir gratis gitt, blir tatt imot, kommer mennesket til sin rett. Der er mennesket menneske slik Gud tenkte seg det. Der hvor mennesket må regne efter, sammenligne, gjøre opp, der hvor hans regnestykke kanskje på en eller annen måte ikke går opp, kommer han til kort: «Hvorfor bruker dere penger til det som ikke er brød, og lønnen fra deres arbeide til slikt som ikke metter?» spør den første lesningen.
Det betyr helt enkelt, at bare kjærligheten og nåden, som vi får gratis av Gud, metter sjelens dype sult. Men det forutsetter at sjelen forstår denne frie gaven, eller i det minste må bringe frem en forståelse av den. Ingen kan mette seg på Guds frie kjærlighet hvis han på en beregnende måte vil motta den for seg selv og hamstre den for seg selv. Enhver beregning må bort hvis mennesket vil tre inn i den evige pakt som Gud tilbyr.
P. Arne Marcos Blogg 