Ikke lenger generalvikar

I dag sluttet min tjeneste som generalvikar i Oslo Katolske Bispedømme etter nesten fem år. Det har vært en tjeneste som har vært lærerik med mange forskjellige aspekter. Meget har vært nytt og ukjent, men med tiden tror jeg at oppnådde å vokse godt inn i oppgaven.

For mer enn et godt år siden overtok jeg ansvaret for St. Olav menighet i Oslo, Norges nest største menighet i antall katolikker med nær titusen medlemmer. En slik oppgave lar seg i lengden ikke kombinere med oppgaven som generalvikar og slikt sett er det godt å få konsentrere meg mer om en oppgave. Vanskeligheten med å ha to fulle stillinger er ikke så meget bestandig det man må gjøre, men meget mer alt det man ikke får gjort, alt som blir liggende. To stillinger betyr jo ikke at man har energi og kraft til dobbelt antall arbeidstimer i uken, spesielt ikke når bare det å være sogneprest lett overstiger 50-60 timer i uken, som regel med minst seks arbeidsdager.

Noe av det som var spesielt i den tiden jeg var generalvikar, ble den langvarige Kanozasaken på Hamar. Det ble min oppgave å ha regelmessig kontakt med våre advokater og i tiden mellom forhandlingene i Tingretten og i Lagmannsretten brukte jeg sikkert i snitt en arbeidsdag på saken gjennom et helt år. Saken førte meg blant annet to ganger til Vatikanet med besøk helt inn til Statssekretariatet. Bispedømmet vant saken til slutt, men det var en lang og seig prosess.

Men noe meget gledelig i min tid som generalvikar har vært å få reise rundt og besøke nesten alle menighetene ved en eller annen anledning i bispedømmet. Jeg har truffet mange mennesker på mange steder. Mest gripende var det nok da jeg kunne reise til Lom å ferie messe hjemme hos Vera og Olav Henriksen. Da hadde de ventet i flere år på å få oppleve det igjen. Men også mange andre steder har jeg møtt heltemodige katolikker som lever i stor geografisk avstand til kirken og som stiller opp den gangen i måneden presten kan reise til dem.

Det har vært mange oppmuntrende og gode erfaringer. Oppgaven som generalvikar har hatt mange dimensjoner og meget innhold. En god del av det jeg har arbeidet med, egner seg dog ikke for offentligheten, men jeg håper det har gavnet mange.