Klimakonferanse

Klimakonferansen i Cancun i Mexico er begynt. Det blir spennende å se hvor meget som kan oppnås, dersom noe oppnås i det hele tatt. Det helt avgjørende er at verdens land begynner med drastiske CO2 reduksjoner, i grunnen uavhengig av avtaler. Målet bør være at man innen utgangen av dette tiåret har redusert utslippet av CO2 til 10-15 % av dagens nivå. Det ville være det som gir oss en tryggest fremtid. Jo mindre reduksjonen i dette tiåret blir i forhold til dette, jo verre blir de klimatiske forholdene i tiårene som kommer.

Av og til leser jeg kommentarene som står i nettavisene i forbindelse med klimanyheter. Nesten alt som skrives vitner om uvitenhet og fornektelse. F.eks. er et argument at CO2 utgjør bare 0,04 % av atmossfærens innhold og de menneskelige utslipp utgjøre bare 5 % av jordens totale CO2 utslipp. Begge deler er riktige tall, men konklusjonen om at de tallene tilsier at mennesket derfor ikke har noen innflytelse på de naturlige prosesser er derimot gal. De 5 % den menneskelige sivilisasjonen har sluppet ut, er en ren nettoøkning i et system i for våre målestokker nesten helt ren balanse. Dessuten har våre utslipp øket CO2 innholdet i atmosfæren med 40 % og det flere hundre ganger raskere enn naturlig økning. Det er her problemet og alvoret ligger og det er det som kommer til å føre til enorme konsekvenser allerede i dette århundret, men langt verre i de neste århundrer.

I de senere år viser alle målinger at utviklingen går meget raskere enn forventet og at vi til nå følger modellenes «worst case» scenarioer eller enda verre. Både issmeltningen og havstigningen går for tiden raskere enn forutsett i disse scenariene.

Tenker vi i tillegg på den enorme ødeleggelsen av natur områder over store deler av planeten, den enorme forsøplingen, utslippet av kjemikalier, kriging og meget annet, er det klart at vi for lengst har overskredet en fornuftig levemåte.

Likevel er vi ikke interessert i å bevare vårt livsrom, men er bare opptatt av finanser og konsum. Det jubles fordi man forventer en høy omsetning før jul. Men i et klimatisk perspektiv er dette ikke annet enn destruktivt. Og har intet med julens intensjon å gjøre.

En annen ting vi har glemt i vår fanatiske ødelggelse av natur og miljø, er at vi har ikke noe annet sted å leve. Den optimistiske forestilling i seksti- og søttiårene om at vi en dag skal kolonialisere andre planeter, har den moderne romfarten mer eller mindre avslørt som fri fantasi. Vi har kun denne jorden eller intet.

Så jeg håper at politikerne endelig tørr å være ansvarlige og si fra til verdenssamfunnet hva som står på spill og ta de nødvendige politiske avgjørelser. De må slutte å være opptatt av makt og gjenvalg, og å ville gjøre alle til lags. Samtiden og fremtiden krever en helt annen politiker enn det vi har i dag.