Johannes er apostelen som hvilte sitt hode på Herrens bryst og lyttet til hans hjerte. Hjertet som slår i Guds menneskevordene Ord. Ordet som «ble menneske av kjøtt og blod og som oppslo sin bolig blant oss». Johannes hadde gått med ham, snakket med ham, lært av ham. Han har etterlatt oss sin dype betraktning over Herrens egentlige vesen i prologen til evangeliet.
Stikkord: Kristus
Preken: Festen for den hellige familie
Søndag for en uke siden betraktet vi at Josefs forestilling om et familieliv med sin utkårede Maria må ha være anderledes enn det han fikk. Han opplever intet normalt familieliv i den første fasen. Det som skjer må være vanskelig å forstå for ham: Marias svangerskap, Jesu fødsel, engelens budskap, de vise menns besøk. Og nå flukten til Egypt.
Preken: Kristi kongefest
Kristi Kongefest er den siste søndagen i kirkeåret. Hele kirkeåret følger vi år efter år frelseshistorien. Det begynner med adventstiden, hvor vi føres inn i den messianske forventning. Deretter går vi gjennom Messias, Guds Sønns, menneskevordelse i juletiden. I fastetiden opplever vi den økende konflikten rundt Jesus som Messias og lytter til Hans budskap om Guds rike. Den stille uke leder oss igjennom Hans lidelse og i påsketiden hører vi om oppstandelsens under, at Jesus er Kristus, og vi minnes Kirkens begynnelse, til vi ved pinsefesten feirer Den hellige Ånds komme. Ellers i kirkeåret blir vi kjent med Kristi ord og gjerning. Og idag, som et høydepunkt, som en avrunding, feirer vi Jesus Kristus som konge.
Løftefornyelse i Legpicpus
Jeg befinner meg denne helgen i ordenens provinsialat i Niederlahnstein ved Koblenz i Tyskland. Foranledningen er at medlemmene fra Norge i ordenen leggren fornyer sine løfter for tre år.
Preken: 18. søndag i kirkeåret
Herren er ikke interessert i å dømme i en arvesak. Men han ser med en gang faren som ligger i bakgrunnen for mannens bønn, nemlig å være utsatt for «havesyken».
For Kristus er det viktig å skjelne mellom det å ha og det å være. Det å være er menneskets liv og væren, det å ha er å eie større og mindre eiendeler som gjør det mulig å leve. Advarselen ligger i det å unngå og gjøre det å ha til meningen og målet med tilværelsen og dermed gjøre sitt væren avhengig av å øke eiendelene. Nei, det viktige er å arbeide med sitt væren og bli stadig mer den Gud vil vi skal være, altså bli stadig mer Kristuslik.
Preken: 16. søndag i kirkeåret
Når vi hører om de to søstrene Marta og Maria, kan det være at vi på en måte føler mer sympati for Marta selv om vi kanskje beundrer Maria. Jesus og hans disipler må jo bevertes og det å være gjestfri er en meget fin egenskap. Vi kan finne mange grunner for å unnskylde Marta. Kanskje er vi også slik. Også vi befatter oss med meget som vi synes er viktig. Ofte holder vi på uten å unne oss en ordentlig pust i bakken. Ihvertfall merker jeg det i min oppgave. Og da kan dagens evangelium virke som en brodd. Kanskje er vi også litt misunnelige på Maria, fordi vi ikke unner oss tid nok til å lytte.
Preken: 15. søndag i kirkeåret
På Jesu tid var det vanskelig for mange å begripe hvem Kristus egentlig var. De lovkyndige, sadukeerne og fariseerne brukte nok meget tid til å diskutere denne personen fra Nasaret som plutselig var dukket opp og som samlet mange mennesker når han holdt sine taler og gjorde jærtegn. Hvem kan det vel være? Kunne det kanskje være den etterlengtede Messias? Kunne det være han som skulle redde Israel og gjøre det til et stort og herlig folk?
Preken: Tolvte søndag i kirkeåret
Sentralt i denne søndagens tekster står Jesus Kristus selv. Hvem er han? Han har allerede sagt mange gode og viktige ting, han har helbredet mange og drevet ut demoner. Men forstår folk virkelig hvem han er? Etter å ha tilbragt en tid i bønn, bestemmer han seg for å forhøre seg hos disiplene om hvem folk tror han er. Han får forskjellige svar som viser at folk har forstått meget. Men de har likevel ikke det riktige svaret.
P. Arne Marcos Blogg 