Denne uken fikk jeg muligheten til å besøke Cistercienserklosteret på øyen Ile Saint-Honorat utenfor Cannes i Frankrike. Et kloster hvis eksistens var meg ukjent. Men min agent for fotografi i Frankrike, Philippe Sanguinetti, har hatt kontakt med klosteret i over 25 år og anbefalte meg å reise dit. Samtidig ville det gi oss en mulighet til å bli kjent med hverandre og snakke om de planlagte utstillingene i Frankrike. Mandag fløy jeg derfor til Nice.
Preken: 5. søndag i fastetiden
Kristi samtale med Marta, søster til den avdøde Lasarus, er midtpunktet i dagens evangelium. Marta går Jesus i møte og hilser ham allerede utenfor landsbyen. Med en gang gir Marta til kjenne at hun tiltror Kristus makt over liv og død: «Herre, dersom du hadde vært her, da ville min bror ikke vært død! – Men fremdeles vet jeg, at alt du ber Gud om, det gir han deg …»
Byword – en annen type tekstprogram
I de siste dagene har jeg testet et program for skriving, kalt Byword, som er anderledes enn vanlige tekstprogram. I grunnen henger det sammen med at jeg for en god stund siden lastet ned et lignende program som heter Ommwriter. Byword har jeg lastet ned fra Apples App store for Mac og det ser mer lovende ut enn Ommwriter. Dette er programmer hvor det først og fremst dreier seg om å sitte i ro og fred og skrive tekster. I grunnen virker dette interessant og morsomt. Det er som å sitte foran en skrivemaskin igjen, kun med et blankt ark foran seg. Programmet er ment å skulle virke positivt for økt glede ved å sitte og skrive med en computer. Man slipper nemlig alle de forstyrrende elementene rundt teksten som vanlige tekstprogrammer gir. Her kan man fokusere bare på innholdet, hvilket er positivt. Dessuten er alt av menyer etc. skjult, man har virkelig bare en ensfarget flate i lett grått, uten noe som helst ellers. Det virker beroligende på øyet på en helt annen måte enn et vanlig tekstprogram.
Bokskya – en flopp?
Jeg var faktisk ganske spent på om hvordan muligheten ville bli for å kunne lese norske e-bøker etter å ha lest en del engelskspråkelige på min Kindle eller telefonen i det siste. Men da det er overmåte komplekst og i grunnen hjelpeløst lagt opp, har jeg foreløbig avstått fra å forsøke å få kjøpt en bok. Dessuten er prisen i grunnen for høy noe jeg synes gjelder bøker på norsk generelt. Det er derfor sjelden jeg kjøper noe på norsk.
Preken: 4. søndag i fastetiden
Den lange, dramatiske fortellingen om helbredelsen av den blindfødte peker mot to muligheter: 1. Den som anerkjenner at han kan takke Kristus for sitt syn, for sin tro, han kommer endelig ved Herrens rene nåde i lyset; 2. men den som mener å kunne se og kunne tro ved egen hjelp uten nådens gaver, er blind og vil forbli blind. Det er det Jesus sier til fariseerne: «Var dere blinde, var dere også uten skyld; men nå sier dere: Vi ser. Og så lenge forblir dere skyldige.»
Oppdatering: sykehuset
Det ble ingen operasjon i dag, så jeg er nå kommet hjem. Men jeg skal tilbake til sykehuset i nærmeste fremtid for å få fjernet nyrestenen. Inntil videre er jeg sykemeldt. Ved smerter kan jeg dra rett til sykehuset og få hjelp, så det er trygt å vite.
Hilsen fra sykehuset
Siden i går natt ligger jeg på sykehuset. Min eneste datakontakt med omverden er en såkalt smarttelefon, en HTC Legend. Så tastene er små og litt vanskelige å treffe riktig. Jeg kunne ha skrevet noen ord i går, men jeg kom hit uten ladeapparat og hadde for lite strøm til å skrive.
Preken: 3. søndag i fastetiden
Kvinnen ved Jakobs brønn kommer for å hente vann, noe helt hverdagslig den gang. Hun møter Jesus og i henne vekkes lengselen etter det livgivende vannet, etter det vannet, som ikke bare stiller hverdagens tørst, men som gir svar på hjertets spørsmål og lengsler.
Munchmuseet blir?
Uttrykte jeg meg i går skeptisk til at byantikvaren ønske om at St. Hallvard kirke skal fredes og dermed i grunnen ubrukeliggjøres, er jeg glad for at det mer eller mindre samtidig er kommet meldinger om at riksantikvaren stiller spørsmål ved planene om et nytt Munchmuseum i Bjørvika. Jeg håper Oslo besinner seg og lar Munch være på Tøyen. Der er det nok plass til et adskillig større museum. Stemmer det at samlingen er på 25.000 verk, bør det nye museet stille ut noen tusen av disse. En fordel med Tøyen er dessuten t-banene som har holdeplass der. Blir Bjørvika realisert med alle planene, blir det neppe plass til parkering og transportsystemer.
St. Hallvard kirke skal fredes
Jeg har hørt om dette en god stund og nå søndag skrev Aftenposten om dette. Min tanke er at det er en tragisk avgjørelse fordi det dreper bygget. Med fredningen blir kirken og anlegget rundt låst fast og i grunnen ubrukeliggjort. Til vanlig er en kirke et levende bygg som bør kunne utvikles og forandres med tiden og behovet. Nå blir det bare et museum eller et minnesmerke og da først og fremst over arkitekten. Men da er det ikke et Guds hus. Gud er ikke død, men levende, og det må også kirkerommet vitne om ved at det er levende i forhold til de troendes liv.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.