Det er et vitne til Herrens død på korset som er den første til å stadfeste at Jesus fra Nasaret i sannhet er Guds Sønn. Det er en offiser, en hedning, som bekjenner sannheten. Hva var det som beveget ham til det?
Markus skriver at han stod rett overfor Kristus og så hvordan han døde. Med andre ord er det snakk om offiseren som har ansvaret for korsfestelsen og som sikkert har korsfestet mange. Det kan være måten Jesus oppgav livet sitt på som vekket troen i ham. Jesus utstøtte et høyt rop da han utåndet. Vanligvis døde en korsfestet av kvelning eller utmattelse, uten luft i lungene. Det vil si det vanlige var å dø i temmelig stillhet. Men kraften i Jesu lunger som gjorde det høye ropet mulig, kan være grunnen til offiserens ord. Jesus døde på en helt annen måte enn det som var vanlig på korset.
Offiseren hadde vært til stede hele tiden og hadde sikkert fått med seg alt som skjedde med Jesus. Kanskje han hadde fått vite om dommen og hørt hva som ble sagt om ham før de kom frem til Golgata. Nå er han vitne til noe helt ukjent og nytt for en som dør på et kors. Hva han så, vet vi ikke. Men det må ha beveget ham sterkt. Han må også ha følt at det som hadde blitt sagt om Jesus ble bekreftet i måten han døde på.
Derfor kunne han forkynne: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!». En hedning hadde forstått Jesu fulle og hele sannhet. Hvem vet om han ikke etter hvert ble et medlem av den tidlige kirken, særlig etter at oppstandelsen ble kjent.
Herrens lidelseshistorie vil åpne våre hjerter for hans sannhet og hans offer for vår frelses skyld. Et offer som er nærværende i hver messe vi ferier. La oss derfor i hans legeme og blod gjenkjenne at Jesus i sannhet er Guds Sønn.