Ser vi på vår verden av i dag, er det ikke vanskelig å oppdage det aktuelle i Kristi ord i dagens evangelium. Hva evangelisten overleverer oss fra den gangen kunne like godt vært en beskrivelse av vår egen tid.
Hvor er vi i dag? Russland har angrepet Ukraina på den mest grusomme og forbryterske måte som først og fremst går utover sivilbefolkningen. Men der er også mange andre forskjellige kriger og uroligheter. Folk reiser seg mot et annet folk, der er borgerkriger i enkelte land. Vi hører om naturkatastrofer som jordskjelv, flom, tørke, hurikaner, vulkanutbrudd og annet. Mange steder lider menneskene under hungersnød og sykdommer. Sett i en helhet, skjer det uten tvil mange forferdelige ting. Men betyr det at tidenes ende nærmer seg?
På et slikt spørsmål kan vi svare både ja og nei. Ja, fordi vi som kristne alltid skal leve som om vi venter en snarlig slutt på denne virkeligheten og Kristi gjenkomst. Nei, fordi ingen, heller ikke Sønnen, kjenner timen, kun Faderen. Det finnes ingen mulighet å regne seg frem til et tidspunkt, heller ikke ved hjelp av Bibelen. Det finnes ingen skjulte budskap som noen utvalgte skulle kjenne til.
Evangeliet beskriver ikke en eller annen fjern fremtid sett fra Jesu tid, som skulle kunne være vår nåtid. Nei, det er heller en beskrivelse av vår verden som alltid vil være gyldig og som er vedvarende. Også den gang kunne menneskene erfare alle disse situasjonene. Det er galt å forstå de apokalyptiske beskrivelsene i Det gamle og Det nye testamentet som en forutsigelse av vår tid og så gi seg til å regne ut tidspunktet for jordens ende.
Nei, som troende kristne forstår vi det på en annen måte. Verden er på den ene siden slik den er, på den annen side forandres verden gjennom vår menneskelige inngripen.
Svaret på hvorfor det er slik, er å finne i læren om den opprinnelige synden, i menneskets overtredelse av Guds bud. Det førte til et brudd mellom menneskene og Gud, men også mellom menneskene og skaperverket. Også forholdet menneskene i mellom ble skadet og forholdet til oss selv. Slik var situasjonen da vi måtte forlate paradis.
Utenfor paradis har lengselen etter paradis blitt værende som en motivasjon for menneskene. Men nettopp på grunn av syndens rolle, vil vi mennesker ikke klare å skape et menneskelaget paradis her på jorden.
Selv om vi måtte forlate paradis, har ikke Gud gitt opp mennesket. Til alle tider har Gud søkt å vinne mennesket tilbake og gi det muligheten til å knyttet seg på nytt til Ham i et gjensidig kjærlighetsforhold.
På et tidspunkt valgt av Gud trådde Hans Sønn så inn i vår virkelighet og historie for å være det fullkomne svar på Faderens kjærlighet og vilje stedfortredende for oss mennesker. Gjennom Sønnens hengivelse har Gud satt frelsen inn i denne verden som en invitasjon til menneskene.
Etter Kristi død og oppstandelse er verden prinsipielt frelst. I det ytre har intet forandret seg med Kristus, men i det indre. Verden er ikke den samme før og etter Kristus. Etter Hans død og oppstandelse er Guds rike brutt frem i vår verden. Det er opp til oss å gjøre denne indre virkeligheten og sannheten synlig gjennom vår person, våre ord, vår adferd, vår holdning og våre handlinger. Men, først når Sønnen kommer igjen vil Guds rike bli fullstendig synlig og mulig å erfare for alle.
Vi lever altså nå i tiden mellom et allerede og et ennå ikke. Guds rike er allerede her, men bare synlig i troen, usynlig for øyet, tilstede i alle døpte. Men, det er ennå ikke synlig slik det vil være ved Kristi gjenkomst.
Vi kristne behøver ikke være redde for jordens og tidenes ende. Vi håper på en ny jord og en ny himmel, som vil overgå alt det vi er i stand til å forestille oss. Det vil bli det nye paradis hvor alt det gale er rettet opp, hvor alt er langt bedre enn det beste vi noen gang kommer til å oppleve her.
Der er det ingen forfølgelse. Her kan vi få problemer hvis vi lever vår tro på en konsekvent måte og ikke tilpasser den det politisk korrekte som vårt samfunn er så ødelagt av. Vi lever i et samfunn som er bygget på en forakt for mennesket og som ikke vil tåle kristendom eller religion. Vi lever i modernitetens dype mørke, i dødens kultur. Dersom vi som kristne møter en manglende forståelse fra våre omgivelser, ja endog hat, skal vi vite at dersom vi holder ut, vinner vi det evige livet i den nye verden.
P. Arne Marcos Blogg 