Fortellingen om mannen som ikke ville gi opp sin rikdom og fortellingen om disiplene som har forlatt alt for Kristi skyld, rammer inn Herrens ord om hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike.
Hvem er en slik rik i Herrens mening? Det er den som henger ved sine ting; hvor meget det er snakk om, er ikke saken vedkommende. Det er holdningen det kommer an på. Det kan godt finnes rike mennesker, som ikke er avhengige av sine goder (Herren har sikkert kjent til slike, antageligvis var de kvinnene velstående som hjalp ham med sin formue) og det kan like så godt finnes fattige som ikke er villige til å gi avkall på det lille de har.
Da mannen ikke vil gi avkall på sin formue, snakker Herren først om vanskeligheten, så om det bortimot umulige for en som ikke er villig til å gi avkall, å komme inn i Guds rike ved med bildet på kamelen som går gjennom nåløyet. Men han sier til slutt når han hører disiplenes forferdelse at man må overlate alt til Guds suverene makt.
Peters innvending om at han og de andre har forlatt alt for å følge Herren, bruker Herren til å radikalisere dette ytterligere: for det første ved å liste opp alle personer og gods som må forlates, for det annet ved å understreke at det motivet må være «for min skyld og for evangeliets skyld» – altså ikke fordi det jordiske gods forstås negativt, men fordi det skyves til side av en helt spesiell grunn – og for det tredje ved å legge til forfølgelser som en ekte mulighet for den som vil følge Herren: det betyr at den som gir avkall på sitt gods for Herrens og Hans evangeliums skyld, ikke er kommet på et trygt sted. Korset er en reell mulighet i Herrens etterfølgelse, noe Peter kom til å oppleve. Men etter korset følger oppstandelsens herlighet og det evige livet i den nye verden.
Her kan vi også tenke på Herrens ord om at ingen kan tjene to herrer, man kan ikke tjene Gud og pengene. Tydeligvis ser han på rikdom som en slavetjeneste. Og det er vel slik at rikdommen ofte legger en tung bør på den rikes skuldre: rikdommen må holdes vedlike og pleies, den får ikke minske da det er mot rikdommens egen lovmessighet, nemlig at den hele tiden må vokse. Den må pleies dag og natt. Rikdommen er en streng herre. Herren er meget klar over pengenes virkning på menneskene og hvordan penger fungerer.
I den første lesningen møter vi kong Salomos tanker. Som ung konge hadde han bedt Gud om visdommens gave. Teksten fra Visdommens bok vitner om at han foretrakk visdommen fremfor all kongemakt, rikdom, ja selv fremfor lys, sunnhet og skjønnhet. Slik synes han å være nær Herrens disipler i holdning. Likevel har ikke den gamle pakten, som mangler Kristi forbilde, ennå en følelse for den sanne verdien av «fattigdom i ånden» og «gi avkall på alt»; Salomo får som en bekreftelse på sitt ønske etter hvert en «umåtelig rikdom». Og nettopp den rikdommen kommer til å forføre ham til dårskap på hans gamle dager.
Man behøver Kristi forbilde for at menneskene skal forstå at den allmektige Gud ikke har noen annen rikdom enn sin kjærlighet som kan bli fattig for vår skyld.
Den andre lesningen forteller oss hvor ubestikkelig Guds Ord gjennomskuer og dømmer vårt innerste og de skjulte holdninger vi forsøker å gjemme bort. Det kutter «sjel og ånd» dypere enn det skarpeste tveegede sverd. Det kan være en sjel som kanskje ennå henger ved jordiske ting, som ikke vil gi seg hen, selv om ånden er villig til det. Mennesket kan ikke selv gjennomskue sine innerste holdninger, men Guds Ord ser alt ligge «nakent og åpent» foran seg; bare overfor Ham kan vi avlegge regnskap, fordi vi bare i Ham kan vi bli opplyst om oss selv.
Dagens tekster kaller oss til å gjøre opp regnskap for oss selv. Hvor avhengige eller frie er vi i forhold til våre eiendeler og ting? Det dreier seg ikke om eiendelene eller tingene som sådan, men om vi er frie fra dem til å holde oss til vår herre Jesus Kristus i vårt liv. Det er våre holdninger Herren inviterer oss til å se kritisk på og eventuelt forandre.
P. Arne Marcos Blogg 