Preken: 1. Påskedag

Johannesevangeliet beskriver meget riktig hva de to disiplene fikk se da de gikk inn i graven. Det er tydelig at han som har løpt med Peter til graven er «han som Jesus holdt så meget av».

Likklærne som hadde omsluttet Herrens legeme ligger igjen på jorden, mens svetteduken lå sammenfoldet på et sted for seg selv. Disse tekstiler har vi tatt vare på i vår kirke. I Torino oppbevares likkledet, mens svetteduken oppbevares i Oviedo i Spania. Mange er nok ikke klar over det siste. Svetteduken ble bundet om hodet på Herren allerede før han ble tatt ned fra korset og den forble slik også mens han lå i sin mors fang.

Inngående forskning på begge tekstilene viser at begge inneholder de samme blodflekker fra hodet og de er av samme blodtype. Videre har de sammenfallende pollen fra Jerusalem ved siden av andre pollen. Svetteduken har vært i Oviedo siden 800-tallet etter at den kom til Spania allerede på 600-tallet. Dens spor kan lett føres tilbake til Jerusalem på 300-tallet. Dermed bekrefter den at likkledet er minst like gammelt. Forskningen viser at begge er vevd på en slik måte som var typisk i Judea på Jesu tid. Kvaliteten på likkledet er meget kostbar etter datidens målestokk og passer bra til Josef av Arimateas velstand.

For jøder ville det vært helt utenkelig å berøre en døds likklær. Men her dreier det seg jo ikke om en død, men en levende person. At likklærne lå igjen i graven etter oppstandelsen er en ren logisk konsekvens av oppstandelsen. At de ble tatt vare på som unike minner etter Kristi legeme, som ikke var død, er i grunnen ikke overraskende.

Hvor tidlig bildet vi ser i likkledet faktisk ble synlig, vet vi ikke. Men det vi vet er at det havnet i Edessa allerede på 50-tallet og ble funnet igjen gjemt i en mur der noen århundrer senere. Det berømte Jesus-ikonet fra Sta. Katarinaklosteret fra 535 er uten tvil malt etter bildet i likkledet.

Det helt oppsiktsvekkende med bildet er at da det for første gang ble fotografert på sent 1800-tall, viste negativet bildet positivt. Bildet i likkledet er altså et fotonegativ. Kan det ha oppstått i oppstandelsens øyeblikk? Ble det til gjennom det guddommelige lyset som Peter, Jakob og Johannes fikk se da de var til stede ved Herrens forklarelse på fjellet? Vi vet ikke, men det vi vet er at vitenskapen den dag i dag ikke aner hvordan bildet er oppstått. Dessuten viser det seg at bildet inneholder 3D-data, så det har vært mulig å lage tre dimensjonale bilder av personen i bildet.

Det er meget mer man har oppdaget på likkledet, men det ville bli et foredrag mer enn en preken om jeg skulle fortsette å beskrive det. Det jeg ennå vil understreke, er at svetteduken ble tatt av hodet før legemet ble lagt i likkledet. Det er derfor det lå brettet sammen for seg selv og ikke inneholder noe bilde.

Men en fascinerende ting ved svetteduken at der er tydelige fingeravtrykk av en kvinnehånd som har trykket duken mot den dødes nese og munn for å forhindre at blodet skulle rene ut. Det kan være Marias fingeravtrykk.

Nå er hverken den tomme graven eller disse tekstilene opphavet til troen på Herrens oppstandelse, men deres eksistens er selvfølgelig den logiske konsekvensen av oppstandelsen. Vår tro på oppstandelsen bygger på de mange møter med den oppstandene som apostlene og disiplene hadde og deres forkynnelse i Kirken. I dagene som kommer vil vi få høre flere av disse vitnesbyrdene.

Herrens grav i Jerusalem er det viktigste stedet på vår jord. Fordi i graven var det Guds Sønn steg ned i dødsriket og derfra var det han ble vekket til oppstandelsens herlighet av Faderen til det evige livet. Med det ble dødes lenker brutt og himmelens porter åpnet.

Herrens lidelse, død og oppstandelse ble oss til frelse. Allerede i dåpen dør og oppstår vi med Kristus til nytt liv. Derfor kan vi ikke gjøre annet enn å glede og fryde oss på slik en praktfull dag som påsken er.