Kristi lidelse avsluttes med at han utånder. Teologisk, gir Sønnen Ånden tilbake til Faderen i det han dør vår menneskelige død. Selvfølgelig dør ikke Jesu guddommelige natur, det er hans menneskelige natur som dør.
I sin guddommelige natur farer han ned til dødsriket, slik vi bekjenner det i den apostoliske trosbekjennelsen. Derfra er det han blir vekket opp fra de døde ved Den hellige Ånd av Faderen til oppstandelsens herlighet. Dødens lenker ble brutt og himmelen åpnet.
Sønnens lydighet og trofasthet til Faderens vilje er sentral for vår frelse. Men hele hendelsen er den treenige Guds felles verk. I alt Kristus gjør, er det hele tiden en enhet mellom Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd. Treenigheten er sammen om alt.
Det hele springer ut av Guds kjærlighet som vil vår frelse. Da vi mennesker ikke var i stand til å gi Gud det endelige svaret på Hans kjærlighet, valgte Han selv i Sønnen å bli menneske for å være det endelige og fullkomne svaret ved seg selv. I Kristus er alt sammenfattet og omfavnet, med ham og i ham og ved ham, er veien til frelsen åpnet og mulig.
Så la oss i disse kommende dager gå med Herren inn i Jerusalem for å «se» hans frelsesgjerning. Vi kan bare bøye oss i takknemlig undring over at så stor en kjærlighet blir oss tildel, en kjærlighet som gjør det mulig for oss å komme frem til Guds uendelige herlighet.
P. Arne Marcos Blogg 