Preken: 1. Søndag i fastetiden B

I dag leste jeg først opp biskop Berislav Grgics hyrdebrev for fasten, som kan leses her: http://www.katolsk.no/nyheter/2021/02/biskop-berislav-grgic-fastebudskap-la-oss-etter-den-hellige-josefs-eksempel-ga-herren-imote-paskedag. Deretter delte jeg noen tanker til søndagens tekster:

«Tiden er inne, og Guds rike er nær». Med disse ordene begynner vår herre Jesus Kristus sin misjon. Han kaller dem som hører ordene til å vende om og tro på evangeliet.

Lesningene i dag viser til noe vesentlig ved vår eksistens som vi skal huske på i fastetiden. Begge beretter om Noah hendelsen. I den første lesningen får vi referert pakten Gud inngår med Noah etter at storflommen er over og verden er blitt renset og fornyet. Regnbuen er tegnet på pakten og Guds løfte om at vannet aldri igjen skal bli til en storflom.

Apostelen Peter tar tak i dette i sitt brev hvor han i dåpens vann ser motstykket til storflommen. Slik den renset jorden for all synd og begynte alt nytt, renser dåpen for all synd og gir nytt liv.

I dåpen har vi allerede mottatt det nye livet ved at vi dør og oppstår med Kristus. Dette skal vi huske på når vi faster. Vi har ved Guds virke gjennomgått en vesensforandring i det vi døpes. Vi blir Guds barn og Jesu brødre og søstre. Vi tilhører en ny virkelighet, en ny ordning og en ny familie.

Fastetiden er en tid som inviterer oss til å fornye og fordype vår tro og vårt forhold til Gud og vår herre Jesus Kristus ved det vi velger å gjøre som vår faste. Vår faste må være noe som skaper mer rom i oss til vårt Gudsforhold.

Men fasten skal også være en tid hvor vi øver oss på nytt i å utøve nestekjærlighet. Nestekjærligheten og kjærligheten til vår Herre utgjør​ en enhet som er gjensidig fruktbar. Fastetiden er en rik og givende tid som vil hjelpe oss til å ferie den kommende påskehøytiden med glede og takknemlighet. I Jesus Kristus er Guds rike kommet, så tiden er inne. La oss derfor vende om å tro på evangeliet.