Herren ønsker å bygge opp disiplene før Kirkens kommende tid. I dagens lignelse om talentene forteller han noe vesentlig for disippelens liv.
Det interessante for oss som lytter til denne teksten i dag, er at ordet «talent» er tatt opp i vårt språk for å beskrive en spesiell begavelse eller evne som noen har. Men det er lettere å forstå lignelsen dersom vi kjenner den opprinnelige betydningen av ordet.
En talent er et vektmål, som tilsvarte i overkant av 34 kilo. Var det penger som ble veid, var disse som regel av sølv. Det vil si det var enorme summer som den rike mannen gav sine tre tjenere. De skulle ikke bare ta godt vare på pengene, men arbeide med dem. Da den rike mannen kom tilbake forlangte han ikke å få sine penger, men et regnskap over det de hadde gjort med dem. De to som har arbeidet med pengene får ros, men den tredje som ikke gjorde noe, får ris.
Hva hadde den rike mannen gjort dersom denne tjeneren hadde kommet tilbake og hadde sagt: «Herre jeg investerte pengene dine i et byggeprosjekt. Men firmaet gikk konkurs og dine penger gikk tapt?» Kanskje han da hadde blitt tørstet med ordene: «Ta det ikke så tungt, det er noe som kan hende alle, også meg. Du har gjort så godt du kunne. Kom å ta del i din herres glede!»
Denne tolkning er ikke tatt ut av luften. Den gir seg fra en annen lignelse, nemlig den med såmannen. Såmannen sådde og såkornene falt på forskjellig grunn. Det meste falt i god jord, men noe falt på stengrunn eller noe falt blant tistler. Det er risikoen når man sår, det regnet såmannen med. Likevel sådde han og lot ikke såkornene ligge hjemme.
Den tredje tjenerens feil, var ikke at han ikke hadde fått noe ut av pengene, nei, hans feil var at han ikke en gang forsøkte å gjøre noe ut av den talenten som ble tiltrodd ham. Og hvorfor? Fordi han var redd gjemte han pengene under jorden. Angsten lammet ham. Til tross for at hans herre hadde vist ham tiltro, tiltrodde han seg selv ingen ting.
Det er det avgjørende. Her kan vi la Kristus rette et viktig spørsmål til oss gjennom lignelsen. Alle har vi nemlig fått talenter av Gud for å arbeide med dem. Ikke fordi han vil bli rikere, han er rik nok. Nei det er for at denne verden skal bli rikere, for at vi selv skal bli rikere, eller sagt på en annen måte: for at Guds rike skal vokse i denne verden. Vi snakker ikke om talenter i form av penger, men i form av begavelser og evner.
Kanskje har vi fått høre at vi ikke må stikke våre talenter under en stol, kanskje har vi til og med blitt satt under et moralsk press: Du må gjøre noe ut av dine talenter! Vi burde se det annerledes: du har talenter, Gud har tiltrodd deg noe, derfor tiltro deg selv noe.
Hva tiltror Gud oss? Hva er våre talenter? Når vi hører et slikt spørsmål, kan vi fort tenke på usedvanlige begavelser og ferdigheter som bare få. Et musikalsk talent, talent for matematikk eller for et bestemt yrke. Men i Kristi tenkning har hvert menneske talenter også hvis han ikke gjør noe usedvanlig. Enhver har fått med ferdigheter fra Gud på livets vei. Gud tiltror enhver noe.
Det som er viktig er å tro at vi har talenter. Det kan vi gjøre hvis vi kjenner dem, hvis vi kan si: det der kan jeg, det kan ikke alle.
Hos mange er talentene helt åpenbare, de blir rost for dem av andre. Andre har ennå ikke sett sine talenter som det. Kanskje vi burde tenke over det i ny og ne. Og da burde vi også trekke med det vi ofte ikke regner som talenter, men heller som gode egenskaper. F.eks. det å kunne lytte – evnen til å si en vond sannhet på en skånsom måte – evnen til å rive med andre – en følelse for når og hvor noen trenger å roses. Slike talenter har ikke alle, men de er meget viktig for livet sammen.
Det kan lønne seg å lete etter sine egne talenter og utvikle dem slik at ens egne omgivelser kan vokse på dem og komme et skritt nærmere Gud gjennom det man kan tilby.
Gud tiltror oss å bruke vårt talent, så la oss gjøre det!
P. Arne Marcos Blogg 