Kjærlighet – Søndagsbladet 010718

Kjære menighet,

kjærlighet er et meget brukt ord og det i mange sammenhenger. Kjærlighet er noe man kan dele inn i mange nivå, fra fragmentarisk kjærlighet til komplett kjærlighet. Hvor mange nivåer man definerer i mellom, er ikke det avgjørende. Men hva kan være komplett, fullstendig eller fullkommen kjærlighet?

For å finne et svar, kan vi som troende kristne se til Herren selv. Etter min mening kan han defineres som den fullkomne kjærlighetens konkrete form. Elementene i denne, er blant annet som Paulus skriver at Guds Sønn oppgav alt sitt eget for å bli en av oss (Fil 2,7). Det er hans fullkomne lydighet til Faderens vilje. Det er hans ord om at ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner (Joh 15,13). Det er hans uendelig utøsing av sitt legeme og blod i Kirkens eukaristi. Bare for å nevne noen av disse elementene.

Tydeligvis er kjærlighet slik han har vist oss den, knyttet til hengivelse, til offer, til kors. Det er ikke bare spørsmål om gode følelser eller noe godt. Det er så meget mer. Det er det som gjør det mulig at ektepar kan love å være sammen i gode og onde dager, inntil døden skiller dem ad. Slik kan de to bli ett. Dette vil kunne være mulig dersom hengivelse, offer og kors er en del av den ekteskapelige kjærligheten. Ikke fordi det er noe man skal søke, men det er noe som kan oppstå. Det gir kjærligheten kraft og styrke ikke å fortvile når kors eller offer er påkrevet, men å bære det i visshet om at Herren bar mer.

Men vi opplever ikke alltid kjærligheten fyldig og rik. Derfor søker Kirken å hjelpe oss nettopp ved å vise til Kristus og gjennom hennes lære å føre oss oppover og innover i denne kjærligheten. Kirkens pastorale oppdrag er å hjelpe oss til det. I sakramentene mottar vi kjærligheten helt konkret. En kjærlighet som ønsker å forandre oss til selv å bli stadig mer kjærlighet.

En kjærlighet som kan bli mer det Paulus beskrev: «Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt» (1 Kor 13,4-8a).

I og med Kristus er en slik kjærlighet mulig og med en slik kjærlighet kan verden fornyes. All fornyelse går via den enkeltes hjerte og liv. Det er ingen annen kjærlighet som vil kunne føre like langt. Det er noe å tenke over dersom man bruker ordet lettsindig. Om man vil sitere Herren på hans ord om kjærlighet, er det i denne sammenhengen den må forstås. Ellers vil den ikke nå den tilstrekkelige dybde.

For oss kan dette synes vanskelig, men tenk hvilken verdighet Gud gir oss som tiltror oss slik en kjærlighet. Ingen mellommenneskelige bestemmelser kan gi oss en tilsvarende verdighet som Gud har gitt oss ved at Sønnen ble menneske. Han bøyde seg ned for å løfte oss opp. Han er den fullkomne og hele kilden for kjærligheten. Derfor bør vi aldri bli lei av å lytte til hans ord og betrakte hans liv.

Skulle vi fjerne oss fra ham, venter han alltid med tålmodighet på at vi vender tilbake. Hans kjærlighet slipper ikke taket. Om nødvendig virker han gjennom Den hellige Ånd for å åpne oss, for å bevege oss. Han er trofast for evig.