VM – Søndagsbladet 240618

Kjære menighet,

torsdag satt jeg og så annen omgang av Argentinas forsmedelige tap mot Kroatia i VM i fotball. Det avfødte kraftige reaksjoner i Argentina og jeg måtte trøste forskjellige venner via WhatsApp og uttrykke min medfølelse. I Argentina lever og ånder svært mange med fotballen og de drømmer selvfølgelig om å bli verdensmestre.

Men slik de spilte, er det et spørsmål om det er et oppnåelig mål denne gang. Laget er merkelig fiksert mot Leonel Messi. Det er som om bare han skal score og laget må forsøke å få sendt ballen til ham. Det gjør det lett for motstanderne å bygge opp en mur og forhindre at han slipper igjennom. Det var dette Island lyktes med i den første kampen. Fotball skal meget heller være en lagsport så argentinerne bør tenke ut en ny strategi.

På fredag hadde de flaks at Island tapte for Nigeria. Dersom de slår Nigeria og Island taper for Kroatia, kan Argentina ennå ha et håp om å gå videre. Men det vi har sett så langt, er ikke et verdensmesterlag. Så jeg tviler på om de når så langt som finalen.

Nå skriver jeg ikke dette fordi jeg er meget opptatt av fotball. Til nå har jeg kun sett to andre omganger, intet mer. Men jeg ser jo resultatene i mediene. Det jeg synes er viktig, er at lag som ikke har vært fremme før, er med og kommer videre. Ingen bør være selvskrevne til finalen. Det er bedre for sporten at der er større bredde.

Men da jeg kom til Argentina for 20 år siden, i 1998, hadde det også vært VM i fotball det året. Det var da Norge slo Brasil, noe vi nylig ble minnet om gjennom «omkampen» på Ullevål. Det var nok stort for Norge den gangen. Men «alle» i Argentina visste at Norge hadde slått Brasil, som er «erkefienden» i fotball. Da jeg kom trodde mange at jeg er fra USA grunnet min høyde etc., men da jeg sa at jeg er fra Norge, kom smilet frem: «dere slo Brasil!» Det gav meg meget cred i begynnelsen og gjorde integreringen enklere.

I forrige VM, da Brasil tapte så ille for Tyskland, var den største angsten der at Argentina skulle bli verdensmestre. Men at Tyskland vant over dem også, forminsket sorgen over tapet. Vinner ikke vi, skal i hvertfall ikke de andre vinne. Det er en nokså gjensidig holdning mellom Brasil og Argentina i fotball.

For mange i Argentina er det viktig å tilhøre et lag og være trofast, gjerne i generasjoner. Når laget spiller tar noen på seg lagets trøye som tegn på støtte under kampen, ikke bare på stadion, men de går med den overalt hele dagen.

Jeg måtte velge et lag da jeg var i Argentina og det ble River Plate. Grunn var fargene hvit og rød. La Boca som er det andre store laget har blå og gule farger. Etter en tid fikk jeg vite at de hadde valgt fargen på flagget på det første skipet som seilte inn i havneområdet en spesiell morgen tidlig i forrige århundre … skipet var svensk og fargene ble derfor svenske, selv om  deres blåfarge er mørkere enn det svenske flaggets. Tenk om det første skipet hadde vært fra Norge.

En gang var jeg på kamp i River Plates stadion, en stadion med over 80.000 plasser. Selv om den bare var halvfull under kampen, var det en stor stemning. Det er faktisk den eneste gangen jeg har sett en fotballkamp i en stadion. Ellers har det bare vært på fjernsyn.