Kall – Søndagsbladet 220418

Kjære menighet,

i dag, den fjerde søndagen i påsketiden, feirer vi den gode hyrdes søndag. Det er en søndag hvor vi ber den gode hyrde om preste- og ordenskall til Kirken. Derfor er det gledelig at vi i går kunne feire en prestevigsel i St. Olav domkirke i Oslo.

Det er Paul Opata som ble presteviet av biskop Bernt Eidsvig. 

Paul Opata ble født 31. mai 1980 i Kenya. Han vokste opp i et område rundt Lake Victoria i Vest-Kenya. Han har Bachelorgrad i Filosofi og Religiøse studier fra St. Augustine Seminary, tilknyttet Det pavelige universitet Urbaniana i Roma 2001–2004. Deretter studerte han til Mastergraden i Kenya i emnet International Relations and Diplomacy ved Universitetet i Nairobi 2009–2011.

Han var med i flere humanitære frivillige organisasjoner 2004–2009 og arbeidet i Kenya som junior diplomat i Utenriksdepartementet 2008–2012. Han kom så til Norge som student i 2012. Her studerte han til mastergrad i internasjonale menneskerettigheter og flerkulturalitet ved høyskolen i Buskerud og Vestfold. Han var president for International Students’ Union of Norway (ISU) 2012–2014.

Paul Opata ble tatt opp som student ved St. Eystein presteseminar i august i 2014 med teologistudier ved Det teologiske Menighetsfalkultet. 26. august 2017 ble han diakonviet av biskop Bernt I. Eidsvig, og har siden 15. september hatt praktikum i St. Olav domkirkemenighet i Trondheim.

Det er spennende at en ung mann fra Kenya har følt et kall til å tjene Kirken i Norge og vi ønsker ham Guds velsignelse og alt godt i denne tjenesten.

Kirken, dette fellesskapet som Gud har skapt i Sønnen og Den hellige Ånd, og som er Kristi brud, trenger til enhver tid mennesker som er åpne for et kall til en spesiell tjeneste. Enten det er som ordensfolk, diakoner, prester eller biskoper. Derfor har vi som tradisjon i dag på denne spesielle søndagen å be for slike kall. Vi må aldri resignere å gi opp og be om kall.

Et kall er ikke noe en person velger for seg selv, men det er noe Gud velger for en. Men utfordringen for den kallede blir å høre kallet og svare på kallet. Det er Gud som vet hvem Han kaller. Kallet er alltid personlig, rettet til en helt konkret person. Det er ikke universelt som hvem som om hvemsomhelst ville kunne få det. Nei, bare Gud har oversikten og som vet hvorfor akkurat denne personen kan kalles til en slik tjeneste og ikke en annen. Overhører personen kallet blir ikke kallet gitt en annen. Derfor er vår bønn så viktig. Vår menighet har frembrakt kall i årenes løp og det takker vi Gud for. Men vi kan ikke utelukke at der kan være flere som kan være kallet. Derfor fortsetter vi å be for kall.