Kjære menighet,
i mai er det 50 år siden 1968 «opprøret» og 200 år siden Karl Marx ble født. Begge deler vil sikkert bli markert og skrevet om i tiden som kommer. Hverken 68erne eller Marx har evnet å forbedre verden, selv om ønsket nok har vært der. 68erne har nok ført til en god del negative utviklinger ser vi på samfunnet med katolske øyne. Marx hadde rett i en del av sine analyser, men ikke i alle. Slik er det ofte når man forsøker å tenke gjennom ting. Verden er mer kompleks enn det er mulig å fatte.
Tenkerne ved den såkalte Frankfurter skolen i Tyskland oppdaget at kapitalismens sammenbrudd neppe vil bli slik Marx tenkte og de søkte med en kritisk teori å reise spørsmål ved kapitalismens konsekvenser uten nødvendigvis å ha et bedre alternativ å tilby. Studentopprøret traff dem hardt da opprøret var helt motsatt av en utvikling de ønsket og et dramatisk punkt ble da Theodor Adorno måtte tilkalle politiet for å få ryddet auditoriet for studenter som ville ha revolusjon umiddelbart. Adorno var skuffet over at studentene tydeligvis overhode ikke hadde forstått undervsiningen.
Meget er selvfølgelig skjedd siden 1968 og den kritiserte kapitalismen er mer dominerende i verden enn noen gang. Kapitalismens sammenbrudd og proletariatets revolusjon kom aldri slik Marx trodde det. Tvertimot så det ut med murens fall i 1989 og Sovjetunionens kollaps som om kapitalismen hadde vunnet. I det minste trodde mange det den gangen.
Allerede da visste man i grunnen for lengst at menneskenes liv på jorden uansett systemform, er blitt et problem for den økologiske balansen. Ingen har slikt sett vunnet, men vi har alle tapt. Og i dag, snart 30 år etter disse hendelsene, har vi ennå ikke begynt å ta problemene virkelig seriøst. Det håper jeg «jubileene» kan være med på å få bedre frem i lyset.
Jeg har av og til tenkt med undring på at pave Frans ikke tok med Herrens ord om at vi ikke kan tjene både Gud og pengene i encyklikaen «Laudato si». Her viser Herren til noe som vi ikke burde ha oversett. Kun ved å tjene Gud, kan verden bli bedre slik Gud ønsker verden. Det dreier seg om en grunnleggende holdning til vår menneskelige eksistens som kan bane vei for en annen verden. Jeg mener at Herrens budskap er en vei til en menneskelig verden mer i tråd med Guds vilje og plan og det kan bare være til det bedre.
Problemet med dagens verden er at den i grunnen hindrer åndelighet. Gjennom de mange nye medier, holdes vi ved en horisontal overflate og får ikke mulighet til åndelig fordypelse. Det pussige er at de mange sosiale medier som er kommet til, ser ut til å gjøre oss mer asosiale. Eller vi er sosiale overfor skjermen, men ikke overfor de mennesker vi møter. Jeg vet ikke om det allerede er gjennomført seriøs forskning på langtidskonsekvensen av livet i de sosiale medier. Nå påstås det at smartphonen allerede er på vei mot slutten fordi vi kommer til å gå over i en tid med augmented reality. Altså at vi har en gjennomsiktig skjerm for vår øyne hvor virituelt innhold vil bli blandet med reelt innhold. Om det gjør oss til bedre og lykkeligere (?) mennesker er vel å betvile. Når man ser på det som nå kommer frem om Facebook, blir spørsmålet om tiden er kommet til å melde seg ut. Jeg er redd for at veien videre vil gjøre oss enda mer gjennomsiktige og manipulerbare. Og da er vi nok stadig lengre vekk fra de utviklinger Marx mente å tro på, eller 68erne håpet på.
Meningen er ikke å være pessimist, men det er en utfordring å se og forstå hva som skjer og der er mange spørsmål. Kirken har svar, men de må formidles på en forståelig måte.
P. Arne Marcos Blogg 