Kjære menighet,
jeg fotograferer fortsatt. Riktignok er det lenge siden jeg har lagt ut nye bilder på min egen fotonettside. Det skyldes at det er en relativt tungrodd prosess og som krever sin tid. Men mangelen på nye bilder der skyldes ikke manglende fotografering.
Jeg har alltid med minst et kamera når jeg reiser. Det er jo selvfølgelig et i telefonen, men jeg har gjerne med et større kamera ved siden av som gir bedre fotografiske muligheter. Ofte er det et kompaktkamera med zoom, men av og til også et systemkamera med utskiftbar optikk.
Men jeg har også ofte meg kamera på tur her i nærområdet. Nå er ikke Stabekk eller andre steder i nærheten like spennende for fotografering. Men man kan bøte på det ved for eksempel å bruke et teleobjektiv og fotografere mindre utsnitt som man gjennom teleobjektivet kan komme nær. Fotografering kan være å fange inn et utsnitt som enhver i grunnen kan se, men som man kanskje overser om man ikke ser gjennom et kameras begrensede synsfelt på telesiden. Med vidvinkel blir det omvendt, man kan fange inn mer enn det som er «naturlig» for øyet å se. Slik kan kjente motiver fremmedgjøres og vinne et nytt innhold gjennom et annet blikk.
I den senere tid tar jeg mer sort-hvitt bilder enn før. Det er rett og slett noe tilfredsstillende å redusere motivet ved å fjerne fargene. Kontraster, former og komposisjon blir mer tydelig. Et digitalt kamera kan stilles inn slik at selv om det tar RAW-format med alle fargedata, kan det i den elektroniske søkeren (eller på skjermen) vise motivet i sort-hvitt i JPG-format. Dette var aldri mulig i filmens tid. Det gjør det lettere å se sort-hvitt muligheten i motivet. Da den elektroniske søkeren dessuten viser liveview, altså bildet slik det faktisk kommer til å bli, har man langt bedre kontroll med eksponering etc.
Men tross alle muligheter som digital fotografering gir, og som har utviklet seg raskt de senere år, har jeg glede av igjen å fotografere med film. Jeg har et rammesøker-kamera fra 15 år tilbake med utskiftbar optikk, som jeg synes er morsomt å bruke. Jeg har prøvd ut noen forskjellige sort-hvitt filmer i det siste. Det utvikles faktisk nye filmer for tiden. Akkurat som den analoge gjengivelsen er gjenoppdaget for musikken, skjer det nå noe tilsvarende for fotograferingen. For et par år siden kjøpte jeg helt rimelig et enkelt kamera fra tidlig 70-tall som så helt nytt ut. Det er «helautomatisk» på eksponeringen. Det eneste som trenger å stilles inn er fokus. Til dette har den enkel rammesøker. Kameraet har et 38mm objektiv og egner seg godt til fotografering i byen. Men jeg er selv ingen typisk gatefotograf. Jeg er for sky til å gå for nært innpå folk og fotografere dem. Kanskje det også kommer av det at jeg er prest og er vant til en diskresjon overfor mennesker.
Jeg fikk tilbake en film i uken som gikk. I Oslo kan film fremkalles og det blir scannet inn til et godt format som jeg kan laste ned. Riktignok må jeg etterjustere sort- og hvitverdiene i bildene, samt noen andre lysverdier. Men jeg er positivt overrasket over kvaliteten dette lille kameraet tilbyr. Bildene kan uten problemer skrives ut i A3-format, muligens A2 også. For tiden er printeren ikke helt i stand, men jeg håper å få fikset den slik at jeg igjen kan skrive ut fotoene. Et foto er ikke ferdig før det er på papir. Skjermen er bare et mellomstadium for bearbeidelsen av bilder.
P. Arne Marcos Blogg 