Dagens innlegg er en del kortere enn vanlig da det måtte inn mange annonser i Søndagsbladet:
Kjære menighet,
jeg har fått et forslag om å skrive noe om «Snåsamannen». Jeg har ikke befattet meg så meget med ham, men jeg kan likevel dele noen tanker. Jeg fant et godt intervju med ham i Vårt Land som ble holdt for en måneds tid siden. Der møter vi hans holdninger og tanker som jeg leser som positive og korrekte i forhold til de gaver han har. Intervjuet kan leses her: http://www.vl.no/reportasjer/mintro/klokkertro-1.676248.
Det har til alle tider eksistert enkelt personer som er blitt utrustet med spesielle typer gaver, ikke alltid til glede for personen selv. Men gaver som er nødvendige tjenester og hjelp for andre. Det som er viktig og som Joralf Gjerstad riktig gjør, er å se det som en gave gitt ham av Gud uten at han selv vet hvorfor. Men han har akseptert den og brukt den til å hjelpe utallige mennesker. Er en slik gave ekte, er det Gud som helbreder gjennom ham. Videre er det overbevisende at han ikke tar seg betalt for sin hjelp og at han ofte anbefaler dem han hjelper å ta kontakt med lege og helsevesenet. Gaven betyr ikke at samtlige blir hjulpet. Det ligger helt i Guds frie avgjørelse hvem som blir hjulpet eller ei.
I forbindelse med sykesalvingens sakrament, kan vi prester oppleve at pasienter erfarer uventede helbredelser. I min orden ble en nederlandsk medbror, p. Eustaquio van Lieshout SSCC (født 1890), saligkåret i 2006. Han virket i Brasil fra 1925 og i 1937 fikk han helbredelsens gave på forbønn av den hellige Josef. Han døde i 1943 etter å ha hjulpet mange. Videre er vår Kirke kjent med de mange mirakuløse helbredelser gjennom de helliges forbønn. Så for oss er det ikke ukjent at helbredelsens gave finnes.
P. Arne Marcos Blogg 