Kjære menighet,
det er ikke alltid så lett å skrive, eller finne på noe å skrive. Selv føler jeg meg ikke spesielt dyktig til å skrive. Jeg synes det er meget lettere å snakke. Men siden jeg nå en gang skriver for Søndagsbladet temmelig regelmessig, tvinger jeg meg selv til nettopp å uttrykke meg skriftlig.
Akkurat nå, lørdag aften, sitter jeg inne hos meg selv med min bærbare Mac og skriver med et program som heter Typed. Det tillater at jeg kun ser akkurat det jeg skriver på skjermen og intet annet. Ingen meny, ingen knapper – intet annet. Bare ren tekst på skjermen. Det gjør etter min mening friheten større i situasjoner som denne hvor jeg vil uttrykke meg så fritt som mulig. Dessuten har jeg valgt en sepia farvet bakgrunn og skrift som er rolig for øynene. Skrivingen krever selvfølgelig evnen til å tenke. Men det er beroligende å ha dette rolige bildet å se på.
Et program jeg unngår i så stor grad som mulig, er Word fra Microsoft. Det har ørten millioner funksjoner jeg ikke bruker og har et skjermbilde som drukner i knapper og menyer. Riktignok kan man velge bort noe av det. Men jeg opplever deres overflate som forstyrrende og urolig. Jeg begriper ikke at Microsoft med så mange Office-år ikke kan lage noe bedre. Nå arbeider jeg ennå med 2011-versjonen for Mac, kanskje den nye 365-versjonen er bedre. Jeg vet ikke.
Så derfor bruker jeg til vanlig Nisus Writer Pro for alminnelig tekstbehandling. Programmet tilsvarer bedre Mac-standarden, med et sidepanel på høyre sider med underliggende funksjoner som man kan ha åpent eller lukket. Det som dessuten er suverent med programmet, er at det åpner alle mulige eldre tekstdokumenter jeg har. De går tross alt tilbake til slutten av åttitallet. Word er ikke i stand til å åpne gamle versjoner av seg selv. Men Nisus åpner gamle Word eller Wordperfect versjoner. Eller OpenDoc for den saks skyld.
Søndagsbladet lages i Apples eget Pages, da det er mer som et desktop publishing program og gjør oppbygningen av layouten lettere enn med Word. Det følger i dag gratis med alle nye Macer. Men drømmeprogrammet for slikt arbeid ville vært Adobe Indesign som jeg brukte til menighetsbladet og annet i Kristiansand. Dessverre er det meget dyrt. Men det er suverent å bruke til alle mulige trykksaker.
Og jeg har et verktøy til, Scrivener. Det er et helt spesielt system som er egnet til oppbygging av bokutgivelser, vitenskapelig arbeider, foredragsserier med mer. I programmet kan man lagre innholdet i form av mange enkeltelementer som til slutt kan kompileres f.eks. til en doktoravhandling med fotnoter, innholdsfortegnelse etc. Det brukes av stadig flere og flere forfattere, skribenter, dosenter etc. Man kan samle nettsider, PDFer og alt mulig. Hvert prosjekt er som en perm med innhold av ulike slag. Det er enkelt å flytte på innholdet og bygge opp eller bygge om teksten man arbeider med.
Så alt etter hva jeg skriver, har jeg forskjellige instrumenter som letter arbeidet og som forhåpentligvis gjør det mer lesverdig.
P. Arne Marcos Blogg 