Kjære menighet,
fredag deltok jeg med et innlegg i et forum under misjonsfestivalen Agenda:UT i Stavanger. Agenda:UT er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Kristne Råd og NORME, med alle de medlemsorganisasjonene og -kirkesamfunnene disse to organisasjonene består av.
Mitt innlegg om Den katolske kirkes syn på misjon og økumenikk lå under et forum med tema misjon og ledelse. Før mitt innlegg var det to andre innlegg, «Perspektiver på misjon og økumenikk» og «Misjon – en drivkraft mot teologisk og praktik enhet». Disse ble fulgt av en respons. Etter en pause var det så min tur. Det var anslagsvis 60-70 tilstede.
I mitt innlegg som jeg har lagt ut på min blogg, tok jeg med noen tanker av pave Frans fra hans apostoliske exhortation: Evangelium Gaudium og fra en bok av en chilensk biskop om Jesus og disippelskapet, kall og misjon basert på Bibelens fortellinger og bilder. I tillegg mine egne tanker om temaene. Jeg tillot meg å nevne det uheldige at kirkesplittelsene er spredt til hele verden gjennom de ulike kirker og bevegelser. En eller annen gang det lange løp bør alle kristne være samlet i én kirke.
Onsdag i uken som gikk kom det en nyhet som jeg valgte å ta med inn og kommentere. Pave Frans møtte forskjellige representanter for evangelikale fellesskap den 10. oktober. Paven ønsker mer felleskap mellom katolikker og evangelikale. De bør gå frem sammen, be for hverandre og sammen gjøre barmhjertige verk. Det planlegges å utarbeide et felles misjonspapir som skal undertegnes i 2017 under 500-års markeringen av reformasjonen.
Under møtet sa Paven bl.a. den felles dåpen og troen på den treenige Gud er viktigere enn teologiske uenigheter. De kristne fra de ulike konfesjoner bør ikke vente på at teologene har ryddet vekk alle forskjeller. Han mener det er en synd mot Jesus Kristi vilje dersom man bare konsentrerer seg om forskjellene og uenighetene mellom kirkene og konfesjonene. Med henblikk på forfølgelsen av de kristne snakket Paven om en blodets økumenikk. Forfølgerne spør ikke om deres ofre er katolikker, ortodokse, reformerte, pinsevenner eller annet. De dreper dem fordi de tror på Jesus Kristus.
Dette ble et punkt som gav en ny innfallssvinkel til den økumeniske tenkningen. Historisk sett har martyriet ofte båret frukt og kanskje det ligger en økumenisk mulighet i den delte lidelsen som mange kristne i dag opplever.
Innlegget mitt hadde en egen respons, interessant nok av en evangelikal kristen. Det var interessante tanker han kom. Etter de tre innleggene og de to responsene var det så en paneldabatt for plenum med oss tre som hadde innledet. Mitt inntrykk var at innlegget jeg holdt ble tatt godt i mot og at det gav viktige ting å tenke over. I debatten fikk jeg det siste ordet og jeg fikk sagt at jeg tror tiden er kommet for å ta opp de virkelig vanskelige punktene i den økumeniske diskusjonen. Videre sa jeg også at det vil være nødvendige å sette seg godt inn i de forskjellige teologiers tenkeformer og forutsetninger. Hvis ikke kan det oppstå misforståelser fordi de samme ord tillegges forskjellige innhold, eller det brukes forskjellige ord på det samme innhold. Men uansett forblir nok økumenikken levende.
P. Arne Marcos Blogg 