Kjære menighet,
da jeg på onsdag dro til den internasjonale flyplassen Ezeiza utenfor Buenos Aires etter lunsj, var det nesten skyfri himmel og over 30 grader. Tørt med en varm bris. En god vårdag. Heldigvis var det ikke så kaldt her da jeg ankom torsdag ettermiddag som det må ha vært uken før. Men det regnet … Buenos Aires ligger på 34 grader sør. Det gjør at solen er såpass kraftig at jeg ikke pleier å sole meg. Men man får farve av å bevege seg ute.
Flyturen tok 13 timer fra Buenos Aires til Amsterdam og halvannen time videre til Oslo. Det er ikke lett å sove på flyet selv om natten er lang nok i tid. Det vanskeligste med å fly østover er at jetlaggen er sterkere enn om man flyr vestover. Tidsforskjellen mellom Argentina og Norge er fem timer. Når jeg reiser dit legger jeg meg senere enn hjemme og blir temmelig trett, men etter et par netter kommer jeg inn i døgnrytmen der. Men den andre veien tar det flere dager å stille om kroppen på rytmen her, fordi her må jeg legge meg tidligere enn jeg ville gjort i Argentina og derfor tar det noen dager til jeg sover når jeg burde sove. Nå sovner jeg ute på natten og er svært trett når jeg må opp om morgenen.
En forskjell mellom livet der og her, er at der spiser man ikke noe spesielt til frokost. Man tar gjerne en kaffe, eller en te, og dertil bare noen kjeks. Midt på dagen spiser man et ikke så stort varmt måltid. På ettermiddagen er det mirienda rundt kl. 17. Det er noe mindre å spise med mate eller kaffe. Mate er en drikk som lages av bladene fra mate-treet og drikkes av en spesiell beholder med et metallrør. Mate er noe mange drikker på andre tidspunkt om dagen og man kan se mange gå rundt med termos med varmt vann og med en mate i hånden. Om aftenen i nitiden eller senere spiser man så hovedmåltidet som er varmt. Med andre ord en helt annen spiserytme enn det vi er vant til i Norge. På et par ukers tur er det ikke lett å vende kroppen til en helt annen matrytme.
Til gjengjeld er det mye god mat i Argentina og det er ikke bare biff. Det er mye som er inspirert av det italienske kjøkkenet. Blant annet har de gode pizzaer. Men de har pastaretter, empanadaser, milanesaer (schnitzler, en matrett som opprinnelig stammer fra Milano, derav ordet) av kjøtt eller kylling, forskjellige kjøttretter, fisk osv. Dessuten er det langt mer grønnsaker og frukt enn det vi er vant til. Ølen er god, jeg foretrekker Quilmes, men vinen kan være meget god. På den røde siden foretrekker jeg Malbecdruen, på den hvite siden Torrontésdruen.
Argentina er et katolsk land noe som merkes på mange måter, selv om kirkebesøket ikke er så høyt. Mange på bussene og banene slår et korstegn når vi kommer forbi en kirke eller et kapell. Det er vanlig å ha helgenbilder / -figurer i hjemmene. Mange bærer dessuten rosenkranser. I avisene er det også plass for kirkelig stoff og Kirken har stor tillit i folket, i motsetning til de fleste statlige institusjoner. Selv om mange ikke er aktive i Kirken, vil de ikke på noen måte fornekte at de er katolikker.