Preken: 7. søndag i påsketiden

Herren ber for den vordende kirken. Kirken gir oss dette evangeliet i overgangen mellom Kristi himmelfart og pinsefesten. Herren ber ikke bare for de som er sammen med ham der og da, men også for alle dem som kommer til å følge etter Herren i fremtiden.

Herren ber om enhet mellom dem som følger ham, slik Faderen og han som sønn er ett. Alle som tilhører Kristus skal være ett, uten unntak. Slik Gud i seg selv er ett i sin hellige treenighet, skal alle som tror være ett, slik at verden kan tro at vi tilhører Kristus som er sendt av Faderen. Denne enheten må forstås både fysisk og åndelig, den er bare gitt dersom alle kristne er samlet i én kirke, én synlig kirke og ikke splittet opp i mange forskjellige kirker og kirkelige fellesskap.

Splittelsen mellom de kristne kan ikke være i tråd med Guds vilje, men skyldes menneskelig svakhet og synd. Så forståelig det kan være at hendelser av helt forskjellig karakter kan føre til splittelser mellom menneskene, er det  uforståelig at disse splittelser skal opprettholdes gjennom århundrene i stedet for å forsones og overvinnes.

Herren forstår at enheten er avgjørende for verdens tro på at han er utsendt fra Faderen, at han er Guds sønn, at han er verdens frelser. Mangelen på enhet kan føre til at verden ikke kan tro. Oppdraget om enhet er ikke for de kristnes egne skyld, men for verdens skyld. Gud vil alles frelse og de kristne må avgi et vitnesbyrd som samler alle.

I sin bønn kommer Herren også inn på herligheten han har fått av Faderen som han har gitt videre. Herligheten er i Guds indre treenige rom som Sønnen er født inn i. Det han har gitt apostlene og disiplene er i denne herligheten og Kirken vil være det rom hvor herligheten kan bli møtt.

Herligheten blir synlig på en spesiell måte i Herrens oppstandelse hvor dødens grenser blir sprengt og det evige liv åpnes. Det er det ytterste beviset på Guds kjærlighet som sendte sin enbårne sønn for å frelse verden. Enheten mellom hans etterfølgere vil være et nødvendig vitnesbyrd for denne sannheten.

Herligheten dreier seg om å være der sønnen er, å være i Gud. Det er målet for den menneskelige eksistensen, å få tre inn i Guds herlighet i Hans himmel. Stefanos får se inn i denne herligheten før han dør, noe som fikk forfølgerne hans til å bli fra seg i raseri. Herligheten viser seg i Stefanos siste ord: ”Herre Jesus, motta min ånd!” og ”Herre, krev dem ikke til ansvar for denne synd!”. Her vitnet han om en dyp enhet med Herren og som gjorde ham i stand til å elske forfølgerne med Herrens kjærlighet.

I Åpenbaringen hører Johannes Herren som sier om jeg selv ”Jeg er Alfa og Omega, den Første og den Siste, opphavet og målet”. Her beskrives herlighetens fylde i Herren. Han er før og etter alt, han er rammen rundt det hele. En ramme vi skal gå inn i når vi skal gå ”gjennom portene inn i byen”, inn i det himmelske Jerusalem.

På vår vei til vårt mål har vi lov til å rette vårt blikk mot den herligheten som ligger foran oss for å la vårt liv i Herrens etterfølgelse her være inspirert og ledet av Den hellige Ånd. Vi vil gå i enhet med vår Herre og med hverandre, slik at verden rundt oss kan forstå gjennom vår måte å være på at vi tilhører Herren som er utsendt av Faderen.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s