Kristus sier om seg selv at han er ”Oppstandelsen og Livet”. Når han bruker ”jeg er” ord om seg selv, beskriver de hans vesen som Guds sønn og vår frelser.
Disse to ordene peker mot det egentlige livet. Det motsatte av liv er død, det er det som ikke lever. Det egentlige livet er det evige livet. Det inneholder overvinnelsen av den fysiske døden. Men det evige livet er mer enn som så. Fordi dette livet bestemmer menneskets jordiske eksistens; fordi døden er overvunnet.
Han sier: ”Den som tror på meg, skal leve, om han enn er død. Og enhver som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø”. Dette egentlige livet som Herren er, er ikke noe som kommer senere, men som er nå. Det er en virkelighet vi ble tatt inn i, i dåpen. I dåpen døde og oppstod vi med Kristus.
I sakramentene møter vi hele tiden oppstandelsens og livets gaver. Vi forvandles innenifra til stadig mer å bli det vi skal være, Jesu Kristi sanne brødre og søstre. Vi kalles og inviteres til å leve mer og mer i tråd med denne virkeligheten. Vi kan det, fordi vi lever i Herren. Vi behøver ikke å frykte døden.
I dag ber vi for alle som er gått forut for oss gjennom døden inn til livet. Vi gjør det i tillit til vår Gud som er herre over liv og død. Vi gjør det i takknemlighet over de mennesker Gud har latt oss få møte på vår vei. Vi ser frem til at alle møtes og samles igjen i Guds himmel, Hans kjærlighets og hjertes store rom.
P. Arne Marcos Blogg 