De to Sebedeus-sønnene forstår nok ikke hva de ber Herren om. Derfor er Herren tålmodig med dem og irettesetter dem ikke. Men han forteller dem at de ikke vet hva de ber om. De forstår ikke rekkevidden av spørsmålet sitt.
Herren forklarer rekkevidden ved å snakke om begeret han må drikke og dåpen han skal igjennom; han snakker om sin lidelse. Uten på ane dette, svarer de kjekt at de kan gå gjennom det samme. Herren bekrefter så at de skal få ta del i hans sonoffer på korset.
Men atter en gang må han belære disiplene at verdslig makt får ikke gjelde hos dem. Det er slavens tjeneste som skal være målet å strebe etter. Han bruker sin egen tjeneste som er å ”gi sitt liv som løsepenge for de mange” som et eksempel på den riktige holdningen i hans fellesskap.
Med det tar han inn ekte kristen lidelse inn i sin lidelses frelsende fruktbarhet. En ekte kristen lidelse er den åndelige eller fysiske lidelse som bæres for Kristi skyld, det være seg sykdom, tortur eller martyrium. Kristus led for vår frelses skyld og alle som følger etter ham og som lider for ham, får en andel i denne lidelsen for andre. De virker inn i denne fruktbare frelsen til Herren.
Den første lesningen fra profeten Jesaja gir oss et blikk inn i den forventede Guds lidende tjener som viser til Kristus og som forstås som den viktigste profeti om Kristi lidelse for frelsen. Før Kristus var det vanskelig å tolke denne profetien. Men med Kristus åpner den seg og får en konkret skikkelse.
Den andre lesningen forutsetter evangeliet. Fordi vår ”mektige yppersteprest” har gjort nok for oss, kan vi gjennom ham ”tre frimodig frem for nådens trone”. Gjennom hans offer er vi satt fri og veien åpnet til Guds himmel. Det han led for vår skyld overgår alle våre forestillinger.
Derfor får vi aldri sammenligne vår lidelse med hans, han som er Guds Sønn. Bare han er ”ypperstepresten” som sonet våre synder. Han alene har ”gått inn gjennom alle himler” og er ifølge Hebreerbrevet trådt ”inn i helligdommen én gang for alle og kjøpt oss fri for evig” (Hebr 9,12) hos Faderen.
Men vi får lide med ham og det er ren nåde. Og da han er i ”stand til å føle med vår jordiske skrøpelighet”, kan vi tørre å bære vår lidelse. Han lar oss ikke være alene, men går med oss og støtter oss. Vårt kors er for intet å regne sammenlignet med hans, så vi har intet å frykte, men alt å vinne.
Troens år er et år hvor vi er kalt til å gjenoppdage dybden og høyden i troen. Finner vi glede i å tilhøre Kristus og følge ham og vårt liv vil bære frukt i Guds rike.
P. Arne Marcos Blogg 