Jeg kom hjem sent lørdag kveld tilbake til Oslo fra familieleiren, men jeg var i går for opptatt til å ta en tur ut. Dessuten var været lite innbydende. I dag var sperringen i Akersgaten trukket lengre tilbake, så jeg tok en tur rundt regjeringskvartalet etter lunsj. Det var underlig og samtidig vondt å se ødeleggelsene. Jeg går relativt ofte gjennom kvartalet og det er rart å tenke på at jeg kunne ha vært i nærheten da det smalt.
Først gikk jeg ned Akersgaten til sperringen etter de to små rundkjøringene, en vei jeg går svært ofte. Det er rystende å se ødeleggelsene av statsministerens kontorblokk. Deretter gikk jeg rundt VG-huset for å se skadene fra hjørnet Apotekergaten og Akersgaten. Videre gikk veien til Grensen, forbi Grubbegaten som er stengt. Jeg gikk så Møllergaten og ned Skråningen til Torggaten. Mange av butikkene har fått ødelagt butikkvinduene og overalt er de dekket med store treplater. Eksplosjonen må ha vært meget kraftig. Mange av butikkene i Torggaten har også fått ødelagt vinduene.
På Youngstorget er det påfallende at nesten halvparten av vinduene i Arbeiderpartiets bygg er ødelagt. Fra Pløens gate ser man dessuten hvor ødelagt statsministerens bygg er på den andre siden.
Jeg gikk videre opp ved Hammersborg Torg for å komme opp mot Margaretakyrkan og Deichmanske bibliotek for å se skadene fra den siden. Men på veien passerte jeg mange bygg med ødelagte vinduer. Kirken har fått ødelagt alle vinduene mot regjeringskvartalet.
Tilslutt gikk jeg over kirkegården bak kirken og via Schandorrfs gate tilbake opp Akersgaten og Akersveien,
Det er vanskelig å sette gode og beskrivende ord på det følte og opplevde. Det virker surrealistisk og fjernt. Jeg merket at tårene presset seg flere ganger frem da jeg stod å så på ødelggelsene. Det er utrolig at en slik ondskap er mulig som attentatmannen har utvist. Jeg valgte bevisst å ikke ta med kamera og ikke ta bilder. Mitt ønske er å ha sett dette, men ikke å fotografere det.